Pågående prosjekter

Pågående prosjekter

Forskningsprosjektene er viktig for å dokumentere og videreutvikle Friskgårdens arbeid.



Mastergradsprosjekt - 2023-24 Handelshøyskolen OsloMet

- Julie Karoline Hopp

Har en leders arbeidsoverbelastning negativ sammenheng med utviklingen av group voice behavior?

Studiens problemstilling

Har en leders arbeidsoverbelastning negativ sammenheng med utviklingen av group voice behavior? Og kan mestringsklima bidra til å moderere denne sammenhengen?

 Studiens hypoteser

  1. Leders arbeidsoverbelastning (OIO) har en negativ sammenheng med group voice behavior.
  2. Sammenhengen mellom leders arbeidsoverbelastning (OIO) og group voice behavior påvirkes av mestringsklima i den retning av at jo mer mestringsklima, desto mindre negativ blir sammenhengen mellom leders arbeidsoverbelastning og group voice behavior.

Formål og bakgrunn

Mens mye forskning ser på hvordan arbeidsoverbelastede ledere påvirker sine medarbeidere, er det en relativ mangel på studier som har undersøkt sammenhengen mellom arbeidsoverbelastede ledere og group voice behavior. I min studie vil jeg derfor undersøke hvorvidt en leders arbeidsoverbelastning, nærmere bestemt organisasjonspålagt arbeidsoverbelastning (OIO), påvirker arbeidsgruppens verbale ytringsatferd. Jeg vil også diskutere hvorvidt et mestringsklima kan bidra til å moderere denne sammenhengen. Å si ifra til nærmeste leder er knyttet opp mot stor usikkerhet, redsel og bekymring. Mange ansatte er dessuten innstilt på at man skal trå varsomt rundt de med maktposisjon. Det kan følgelig antas at denne effekten forsterkes dersom arbeidsgruppen opplever at leder er arbeidsoverbelastet. Imidlertid kan det antas at et arbeidsmiljø preget av et mestringsklima kan bidra til å dempe denne effekten, ettersom ansatte som er en del av et mestringsklima er innstilt på gruppesamarbeid, kunnskapsdelingsdeling på tvers av nivåer og oppgavemestring. Group voice behavior refererer til kollektivt oppadgående kommunikasjon der arbeidsgruppen sammen fremmer tilbakemeldinger eller forslag til forbedringer til sin leder. Som et resultat av utbredelsen av arbeidsgrupper kan det argumenteres for at group voice behavior er mer effektivt enn individuell verbal ytringsatferd fordi uttalelsen skjer på ett kollektivt nivå.

Metode

For å undersøke og teste hypotesene, benyttes et deskriptivt forskningsdesign. Studien vil undersøke sammenhengen mellom variablene; organisasjonspålagt arbeidsoverbelasting (OIO), group voice behavior og mestringsklima. OIO blir målt på ledernivå, mens group voice behavior og mestringsklima blir målt på medarbeidernivå. Data behandles i programvarene Statistical Package for the Social Sciences (SPSS) versjon 28 og Microsoft Excel 365.

Mastergradsprosjekt - 2023 Nord Universitet

- Thomas Selseth og Mari Ryen

Hvordan kan ny kunnskap om emosjonelle og relasjonelle belastninger endre praksis i HMS-arbeidet i STO-avdelingene i Trøndelag Fylkeskommune?

Bakgrunn og formål for prosjektet

Mange medarbeidere som eksponeres hyppig for emosjonelle og relasjonelle belastninger synes å være i risiko for uhelse. Det foreligger i dag kunnskap som forteller om sammenhengen mellom akkumulering over tid, helseplager og fravær. Hver belastning / opplevelse i seg selv er ikke så stor, men summen (akkumuleringen) fører til at det ofte blir «dråpen som får begeret til å flyte over». For å få mer kunnskap om hvordan akkumulering kan forebygges testes ut opplæring med mål om å implementere nye tiltak i arbeidsplassens HMS-praksis. I Trøndelag Fylkeskommune gjennomføres denne opplæringen på avdelinger for særskilt tilrettelagt opplæring ved seks videregående skoler; Steinkjer, Malvik, Fosen, Skjetlein, Tiller og Byåsen.

Formålet med masterprosjektet er å få mer kunnskap om den gjennomførte opplæringsprosessen ved hver enkelt arbeidsplass har bidratt til en endret HMS-praksis.

Gjennomføring av masterprosjektet 

Masterprosjektet vil gjennomføres ved hjelp av kvalitativ metode; individuelle intervju. Vi vil invitere avdelingsledere, tillitsvalgte og verneombud som informanter. Utvalgte informanter vil bli valgt ut tilfeldig. Friskgården vil ta kontakt og forespørre om samtykke til å delta som informant.

Intervjuet vil ta omkring 1 klokketime.

Ansvarlig for masterprosjektet er Mari Ryen og Thomas Selseth, studenter ved masterprogrammet Kunnskapsledelse (MKL) ved Nord Universitet.

Hvorfor får du spørsmål om å delta?

Avdelingsledere, tillitsvalgte og verneombud har vært sentral i den gjennomførte opplæringen og har også et særskilt ansvar for HMS-arbeidet. De vurderes derfor som sentrale nøkkelinformanter.

Det er frivillig å delta
Det er frivillig å delta i prosjektet. Hvis du velger å delta, kan du når som helst trekke samtykket tilbake uten å oppgi noen grunn. Alle dine personopplysninger vil da bli slettet. Det vil ikke ha noen negative konsekvenser for deg hvis du ikke vil delta eller senere velger å trekke deg.

Ditt personvern – hvordan vi oppbevarer og bruker dine opplysninger

Vi vil kun bruke opplysningene om deg til formålene vi har omtalt i dette skrivet. Vi behandler opplysningene konfidensielt og i samsvar med personvernregelverket. Personlige data vil bli anonymisert i masteroppgaven. Personlige data vil bli slettet ved prosjektets avslutning i juni 2023.

Dine rettigheter

Så lenge du kan identifiseres i datamaterialet, har du rett til:

  • innsyn i hvilke opplysninger vi behandler om deg, og å få utlevert en kopi av opplysningene
  • å få rettet opp opplysninger om deg som er feil eller misvisende
  • å få slettet personopplysninger om deg
  • å sende klage til Datatilsynet om behandlingen av dine personopplysninger

Hvis du har spørsmål til studien, eller ønsker å vite mer om eller benytte deg av dine rettigheter, ta kontakt:

  • Mari Ryen, student ved Nord Universitet, master i kunnskapsledelse telefon: 41930148
  • Thomas Selseth, student ved Nord Universitet, master i kunnskapsledelse telefon: 98605868
  • Aud Ramberg, fou-leder Friskgården telefon: 98246062

Dato: 13.02.23

Mari Ryen

Thomas Selseth

Hvis du har spørsmål knyttet til NSD sin vurdering av prosjektet, kan du ta kontakt med:

  • NSD – Norsk senter for forskningsdata AS på epost (personverntjenester@nsd.no) eller på telefon: 55 58 21 17.

Mastergradsprosjekt - 2022-23 OsloMet

- Kristin Raastad

Veilederens erfaringer og tanker rundt å bidra for å få personer tilbake og forbli i arbeid gjennom å skape bevegelse hos bruker

Bakgrunn:

I Norge har det vært en økning av mottakere av både arbeidsavklaringspenger og uføretrygd de siste årene, hvor psykiske lidelser og muskel- skjelettplager er hovedårsaken til nedsatt arbeidsevne. Dette er dyrt for samfunnet, men også helsen påvirkes negativt av å stå uten arbeid. Med arbeidsrettet rehabilitering skal det gjøres tilpasninger og tiltak for at personer skal fortsette å være i jobb, og kunne bidra med den kapasiteten de har til tross for helseutfordringer. Forskning tyder på at å være delvis i jobb ved siden av sykemelding kan være helsefremmende i seg selv. Det er derfor viktig for både for helsen og samfunnet at flest mulig er i arbeid i den grad de kan. Veilederens rolle i arbeidsrettet rehabilitering er derfor viktig da det er de som skal se muligheter, og hvilke tilpasninger som kreves for å få personen tilbake i jobb, enten på nåværende eller en ny arbeidsplass..

Metode:

Det skal benyttes kvalitativ metode med et eksplorativt design og en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming. For datainnsamling skal det gjennomføres 3-4 fokusgruppediskusjoner med 3-4 veiledere i hver gruppe, som jobber med arbeidsrettet rehabilitering i Friskgården. For dataene skal det benyttes tematisk analyseres basert på Braun og Clarke sin metode. Gruppediskusjonen vil bli tatt opp med opptaker og deretter transkribert. Etter prosjektet vil opptakene slettes.

Doktorgradsprosjekt - 2020-2022 Universitetet i Tromsø, Institutt for samfunnsmedisin

Helse og arbeid som samtidige og integrerte tiltak

Det har vært forsøkt mange ulike strategier fra det offentlige for å redusere sykefraværet. Det finnes mange studier som viser at intensive kortvarige arbeidsrettede rehabiliteringstiltak ikke fører flere arbeidstakere tilbake i arbeid, men bildet er sammensatt. I Norge har man i mange tiår satset på kvalifisering, behandling, opptrening og klargjøring av mennesker fram mot startstreken jobbsøk. Forskning har vist at denne innretningen ikke har bidratt til å øke antall mennesker som deltakere i det norske arbeidslivet. Et av de største velferdsproblemene i Norge er i dag er at flere og flere mennesker i yrkesaktiv alder støtes ut av arbeidslivet. Den største bekymringen er at disse menneskene blir yngre og yngre. Forskning har vist at en ny metode med sterkere fokus på inkludering, såkalt «Supported Employment», framfor kvalifisering og klargjøring synes å gi bedre resultater i forholdet til målet om flere i arbeid. Metoden har de siste årene vært implementert på ulike måter avhengig av lokale forhold, ikke alltid med evidensbasert grunnlag. Helse og arbeid som samtidige og integrerte tiltak er en videreføring av metoden og består av en inkluderingsprosess som blir koordinert og understøttet av en veileder. Denne har til oppgave å hjelpe mennesker med nedsatt arbeidsevne til å få og beholde en lønnet jobb på det ordinære arbeidsmarkedet. I denne prosessen medvirker arbeidssøkeren aktivt i å identifisere egne ferdigheter og jobbønsker for å finne en passende jobb. Veileder sørger for at arbeidssøkeren får en vellykket inkludering på arbeidsplassen, gir støtte i jobben som også omfatter oppfølging av brukerens arbeidsgiver og kolleger. Vi vet foreløpig lite om hvordan effekten av en slik evidensbasert inkluderende arbeidsrettet rehabiliteringsintervensjon er på den enkeltes helseatferd, arbeidsevne og jobbfastholdelse. Det er derfor av stor interesse å få kartlagt hvilke faktorer som er assosiert med i hvor stor grad den enkelte endrer helseatferd, og om endring av helseatferd i retning bedre mestring fører til økt jobbfastholdelse. Arbeidsrettet rehabilitering levert av Friskgården har både helse og arbeid som mål. Hovedmålet med rehabiliteringen er både bedret samlet helse og bedret jobbmestring/økt arbeidsdeltakelse. Målgruppen er personer i yrkesaktiv alder med muskel- og skjelettplager og/eller vanlige psykiske lidelser. Rehabiliteringsprosjektet ble startet i januar 2018. I april 2019 var det så langt inkludert 209 personer, 155 kvinner og 54 menn. Følgeforskning vil bidra til å avklare nytten av dette tiltaket i forhold til reduksjon i sykefravær og jobbfastholdelse. Et uavklart forskningsspørsmål er om bruk av metoden helse og arbeid som samtidige og integrerte tiltak i arbeidsrettet rehabilitering medfører jobbfastholdelse og videre hva som kjennetegner de individene som lykkes med tilbake i jobb. Det er også av interesse å få vite mer om hvor stor betydning individets tilpasningsevne (Resilience) har for å lykkes med tilbake i jobb og jobbfastholdelse. Resultater fra dette prosjektet vil ha stor betydning for fastlegenes sykmeldingsarbeid. Tidlig identifisering av sykmeldte pasienter som kan nyttiggjøre seg denne typen rehabilitering kan redusere sykefravær og øke sjansen for jobbfastholdelse.

Mastergradsprosjekt - 2020-2022 NTNU

- June Andenæs

Har fysisk form og medikamentbruk betydning for korleis personar med muskel og skjelettplager opplever smerter?

Bakgrunn

Smerter i form av muskel og skjelettplager er den største årsaka til sjukefråvær i Noreg, tal frå 2016-2020 viser at prevalensen i 2. kvartal har variert mellom 37-39% av antal tapte dagsverk (Nav.no, 2020). Av det totale sjukefråværet på 7,4 % i 2017, var 3,8% knytt til muskel- og skjelettplager, 2,2% av desse var kvinner og 1,6% menn (Nossen, 2019). Muskel- og skjelettplager rammar mange og er ein betydeleg årsak til store samfunnskostnadar (Helsedirektoratet, 2015).

Det anbefalast at muskel og skjelettlidingar bør forståast i ein biopsykososial samanheng, der biologiske og psykososiale faktorar spelar gjevnbyrdige roller (Wigers & Finset, 2007). Somatiske symptom og depresjon har ofte ein samanheng (Haug, Mykletun, & Dahl, 2004). Det bør tilstrebast tidleg intervensjon, sikker diagnose, informasjon, undervisning, kognitiv adferdsterapi, fysisk trening og behovsmedikasjon (Wigers & Finset, 2007) Tverrfagleg rehabilitering gir rask, brei og vedvarande effekt (Wigers & Finset, 2007). Resultat av studier støttar opp om at tverrfaglege rehabiliteringsprogram aukar livskvalitet, reduserer grad av angst og depresjon hos arbeidstakarar med muskel- og skjelettlidingar (Ernstsen & Lillefjell, 2014).

Fysisk aktivitet blir ofte vektlagt då det også er assosiert med ei rekke andre positive helsefordelar, som til dømes reduksjon av hjarte og karsjukdomar, diabetes 2 og mortalitet (Katzmarzyk et al., 2019). Kondisjonstrening har dokumentert effekt på blant anna arbeidskapasitet, kjensle av velvære, overskot, smerter og søvn (Wigers & Finset, 2007). Fleire studiar antydar også at fysisk faktorar som å forbetre styrke, uthald og rørsle verkar å ha lite å sei for til dømes retur til arbeid (Ernstsen & Lillefjell, 2014). Likevel, gitt samanhengen mellom kronisk smerte, depresjon og fysisk funksjon, er det sannsynleg at retur til arbeid hos personar med kroniske muskel- og skjelettplager og depresjon vil vere assosiert med betre fysisk funksjon (Ernstsen & Lillefjell, 2014). Nødvendig behovsmedikasjon er anbefalt med tanke på smertelindring og søvnforbetring (Wigers & Finset, 2007). Men forbruket av foreskrevne reseptar/medisiner for kroniske, ikkje -ondarta smerte er ikkje utan vidare fordelaktig (Lillefjell, Haugan, Martinussen, & Halvorsen, 2013). Målet med denne studien er å undersøke om nivå av fysisk form og medikamentbruk har betydning for korleis personar med muskel og skjelettplager opplever smerter.

Metode

I denne undersøkinga skal det brukast FriskData frå Friskgården AS. Deltakarane frå dei ulike Friskgårdane har besvart eit spørjeskjema både før og etter ein rehabiliteringsperiode. Det skal benyttes kvantitativ metode av ei gjentatt tverrsnittundersøking. Regresjonsanalyse for å kunne beskrive samanhengen mellom dei avhengige og uavhengige variablane.

Studiepopulasjonen. Deltakarane i denne studien er personar i yrkesaktiv alder med muskel- og skjelettplager som deltar i rehabiliteringsprogrammet «Arbeidsrettet rehabilitering» (n=400) hos Friskgården. Tilbodet hos Friskgården inneber kartlegging av deltakarane sin funksjon og jobbmeistring i tillegg til utredning av helsemessige forhold. Rehabiliteringstilbodet består av dagsopphald med 5 timar tverrfagleg samansett tilbod, eller polikliniske konsultasjoner samansett av fleire konsultasjonar per dag. Det er moglegheit for både enkeltkonsultasjon, og/eller gruppekonsultasjonar.

Varigheita skal vere tilpassa individuelle behov, det vil sei at lengda på opphaldet til den enkelte blir bestemt ut frå mål for opphaldet, og vere basert på faglege vurderingar. Legar og andre med henvisingsrett kan hensvise. Hovudmålet med rehabiliteringa er både betra samla helse og bedra jobbmeistring/arbeidsdeltaking. Med arbeid vert det også forstått skule og utdanning.

Spørjeskjema

Grad av smerter og fire aspekt av fysisk funksjon (muskelstyrke, rørsle, uthald og balanse) vert målt ved avkryssing på ein visuell analog skala (VAS). Bruken av VAS hos arbeidstakere med muskel og skjelettplager er veletablert (McDowell, 2006).

VAS har her ein skala frå 0-10 der den fysiske funksjonen og vert målt som 0 er svært dårlig og 10 er svært god og smerte på ein skala der 0 er ingen smerte og 10 er uutholdelig smerte. Deltakarane vurderar eiga oppleving av smerte, muskelstyrke, rørsle, uthald og balanse.

– Muskelstyrke- på ein skala frå 0-10 der 0 er «svært dårleg muskelstyrke» og 10 er «svært god muskelstyrke», hvordan vurderer du din egen muskulære styrke?

– Bevegelighet/rørsle- på ein skala frå 0-10 der 0 er «Svært lite myk» og 10 er «svært myk», hvordan vurderer du dine muskler og ledds mykhet?

– Utholdenhet- på ein skala frå 0 til 10 det 0 er «Svært dårlig utholdenhet» og 10 er «svært god utholdenhet, hvor god utholdenhet mener du at du har?

– Balanse- på ein skala frå 0 til 10 der 0 er «svært dårlig balanse» og 10 er «svært god balanse»,hvordan vurderer du balansen din?

-Smerter- dei to første spørsmåla har svaralternativ på ein skala frå 0-10 der 0 er «ingen smerter» og 10 «uutholdelige smerter», hvor mye fysiske smerter har du når smertene er på det verste? Og, hvor mye smerter har du når smertene er på det svakeste? Det tredje spørsmålet har ein skala frå 0-10 der 0 er «ikke noe plaget» og 10 er «svært mye plaget», hvor mye plager de fysiske smertene deg?

Fysisk form blir målt av den validerte COOP/WONKA (referanse) med følgande spørsmål: «De siste 2 uker. Hva var den tyngste fysiske belastningen du kunne greid i minst to minutter?». Svarkategoriane består av ein fempunkts skala som rangerast frå 1, meget tungt (f.eks løpe fort) til 5 meget lett (f.eks gå sakte- eller kan ikke gå).

Medisinbruk vert kartlagt som ein del av bakgrunnsinformasjonen i spørreskjemaet. Smertestillande, sovemedisin, beroligande medisin og medisin mot depresjon, det skal kryssast av for eit alternativ per kategori der 1 er daglig, 2 er hver uke, men ikke hver dag, 3 er sjeldnere enn hver uke og 4 er aldri.

Andre aktuelle variablar er alder, kjønn, arbeid/utdanning i dag og sjukmelding.

Analyser

Analyser skal gjennomføras ved bruk av SPSS.

Etiske refleksjoner

Databanken til Friskgården er ei databasert samling av opplysningar som er samla inn frå alle Friskgårdane i landet. Databanken har godkjend konsesjon frå Datatilsynet. Ei slik godkjenning sørger for at personopplysningar behandlast i tråd med gjeldande krav til personvern og sikkerheit. Deltakarane har frivillig signert samtykkeskjema. Prosjektet skal søke til REK for godkjenning.

Prosjektgruppe

Prosjektet vil gjennomføres av Mastersudent i Helsevitenskap June Andenæs. Post-doktor/lege Lene Aasdahl er veigleiar. Aud Ramberg er kontaktperson for Friskgården. Lene Aasdahl har et engasjement hos Unicare Helsefort som kan vere en mulig interessekonflikt i og med at de er en konkurrerende bedrift til Friskgården AS, det vart avklart på førehand hos både Unicare helsefort og Friskgården AS, ingen kom med invendingar om at er problematisk at Lene Aasdahl er vegleiar for June Andenæs.

Referansar:

Ernstsen, L., & Lillefjell, M. (2014). Physical functioning after occupational rehabilitation and returning to work among employees with chronic musculoskeletal pain and comorbid depressive symptoms. Journal of Multidisciplinary Healthcare(7), 55-63. doi:http://dx.doi.org/10.2147/JMDH.S55828

Haug, T. T., Mykletun, A., & Dahl, A. A. (2004). The Association Between Anxiety, Depression, and Somatic Symptoms in a Large Population: The HUNT-II Study. Psychosomatic Medicine(66), 845-851.

Helsedirektoratet. (2015). Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker 2015- Sykdomsbyrde, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på sykdomsgrupper (IS 2839). Retrieved from

Katzmarzyk, P. T., Powell, K. E., Jakicic, J. M., Troiano, R. P., Piercy, K., Tennant, B., & Committee, P. A. G. A. (2019). Sedentary behavior and health: update from the 2018 Physical Activity Guidelines Advisory Committee. Medicine and science in sports and exercise, 51(6), 1227.

Lillefjell, M., Haugan, T., Martinussen, P., & Halvorsen, T. (2013). Treatment Outcomes Among Individuals in a Musculoskeletal pain Rehabilitation Program Related to the Prevalence and Trends in the Dispensing of Prescribed Medications. Journal Of Muskuloskeletal Pain, 21(4), 311-319. doi:10.3109/10582452.2013.848968

McDowell, I. (2006). Measuring health : a guide to rating scales and questionnaires (3rd ed. ed.). New York: Oxford University Press.

Nav.no. (2020). Legemeldt sykefravær etter diagnose og bosted. Kvartal

Nossen, J. P. (2019). Kjønnsforskjellen i sykefravær: Hvor mye er det mulig å forklare med registerdata?

Wigers, S. H., & Finset, A. (2007). Rehabilitering ved kroniske myofascielle smertetilstander. Tidsskriftet Norske Legeforening(5), 604-608.

Doktorgradsprosjekt - 2018-2022 Handelshøyskolen BI

- Stipendiat Katarzyna Adamska

Ledere og medarbeidere – hva påvirker arbeidsprestasjoner?

Bakgrunn og målsetting

Formålet med dette forskningsprosjektet er å studere ansattes holdninger til læring og synspunkter på endring. Fra tidligere forskning i skoleverket er vist at visse holdninger gjør at elevene responderer med bedre strategier etter å ha feilet og er mer villige til å engasjere seg i vanskeligere oppgaver som krever mye innsats. Andre studier har vist lignende effekter av disse holdninger hos ledere og deres ansatte. Hovedformålet med denne studien er å teste om disse holdningene er stabile. Fordelen med å delta er at vi skal kunne vurdere hvilke holdninger de ansatte har i dag på den deltakende arbeidsplassen. Har de fleste ansatte optimale eller mindre optimale holdninger? Denne kunnskapen vil gjøre det mulig å teste om disse holdningene kan forandre seg. I dette prosjektet vil det forskes på ledere og ansatte i offentlig og private barnehager – totalt 300 medarbeidere.

Gjennomføring

Fase 1 Kartlegging 1

Alle medarbeidere og ledere gjennomfører digital egenkartlegging som måleinstrument

Fase 2 Intervensjon

90 minutter workshop for alle ledere med presentasjoner; videoer, øvelsesark, refleksjon.

Fase 3

  1. a) Kartlegging 2

Alle medarbeidere og ledere gjennomfører digital egenkartlegging umiddelbart etter gjennomført intervensjon

  1. Kartlegging 3

Alle medarbeidere og ledere gjennomfører digital egenkartlegging 2 mndr etter gjennomført intervensjon

Frivillig deltakelse

Det er frivillig å delta i studien, og deltakerne kan når som helst trekke seg uten å oppgi noen grunn. Dersom en deltager trekker seg, vil alle opplysninger om ham/henne bli slettet.

Hva skjer med dataene?

Dataene blir behandlet konfidensielt og avidentifisert. Kun Katarzyna Adamska og Bård Kuvaas fra Handelshøyskolen BI og forskningsansvarlig fra Friskgården vil ha tilgang til dataene, og de vil bli brukt utelukkende til forskningsformål.

Andre prosjekt - 2019-2021 OsloMet og Friskgården

- Karoline Kopperud og Aud Ramberg

Lederhelse og medarbeiderrelasjoner

BAKGRUNN OG FORMÅL

Vi vet i dag mye om virkningene av god og dårlig ledelse på medarbeideres helse, arbeidsglede og prestasjoner. Det vi vet mindre om er hvordan lederne våre har det, og hvilke virkninger dette har på medarbeidere. Det er riktignok blitt et mer vanlig element i lederutvikling å inkludere trening i stressmestring, men kunnskap om hvilke faktorer som skaper gode ledere er svært viktig for en organisasjon som er seriøs med tanke på å skape sunne og gode arbeidsplasser for alle sine medarbeidere.

GJENNOMFØRING

  1. «Før-kartlegging 1» av medarbeidere og leder. 20 min individuell elektronisk kartlegging
  2. «Før-kartlegging 2» av medarbeidere og leder. 20 min individuell elektronisk kartlegging.
  3. Intervensjon – kurs for ledere – opplæring og trening med fokus på å styrke leders ferdigheter til å matche sine medarbeidere (3 lokale månedlige samlinger à 3 timer)
  4. «Etter-kartlegging» av medarbeidere og leder. 20 min individuell elektronisk kartlegging.

I prosjektet ønsker vi å kartlegge faktorer hos ledere og i arbeidsmiljøet som kan påvirke lederhelse og leder-medarbeiderrelasjonen. Dette ønsker vi å undersøke ved å stille både ledere og medarbeidere en del spørsmål om hvordan de opplever arbeidshverdagen sin og den relasjonen de har seg imellom. Dette prosjektet vil kunne medvirke til at vi kan utarbeide retningslinjer for beste praksis for hvordan organisasjoner kan legge til rette for at ledere og medarbeidere utvikler og ivaretar arbeidsglede og gode relasjoner seg i mellom. For å sikre kvalitet på studien vil vi be både ledere og medarbeidere vurdere en del av de samme faktorene. Informasjonen som framkommer gjennom studien vil bli brukt til å si noe om relasjoner og arbeidsmiljø på gruppenivå. Prosjektet innebærer også uttesting av metode for å styrke leders «match-ferdigheter». All kompetanse som hentes ut av prosjektet vil hjelpe organisasjoner og samfunnet i sin helhet til å få mer kunnskap om treffsikre utviklingstiltak. Deltakende bedrifter vil få rapport som sier noe om status på leder-medarbeider-relasjonen i egen virksomhet. Det vil ikke bli gitt rapporter til arbeidsgivere slik at enkeltindivider kan identifiseres.

PERSONVERN OG SIKKERHET

Friskgården har egen konsesjon i Datatilsynet når det gjelder personvern og sikkerhet. All kartlegging gjennomføres digitalt og hver medarbeider / leder gis tilgang gjennom brukernavn / passord. Alle data avidentifiseres ved hjelp av koblingsbroer og kryptering av data. Deltakelse i undersøkelsen er frivillig, og det er mulig å trekke seg når som helst uten å gi en begrunnelse.

Forskningsansvarlig

OsloMet, Handelshøyskolen; Førsteamanuensis Karoline Kopperud; e-post: karoko@oslomet.no tlf: 93092268

Friskgården; Forskningsleder Aud Ramberg; epost: aud.ramber@friskgarden.no tlf: 98246062


FoU Prosjekter

Andre forskningsprosjekter

FriskData

Les mer

Partnerskap

Les mer

Påmelding FoU-prosjekt

Les mer

Pågående prosjekter

Les mer

Gjennomførte doktorgradsprosjekter

Les mer

Gjennomførte mastergradsprosjekter

Les mer

Gjennomførte andre prosjekter

Les mer
CTA

Ta kontakt

Noe du lurer på?

Ta kontakt over telefon eller epost om du har spørsmål.
Vi deler gjerne våre erfaringer!

Kontakt oss
Ta kontakt
Gradient for SVG
Footer-new