Pågående prosjekter

Rabben, Paul Ove, NTNU. Hvilke psykososiale faktorer bidrar til at personer holder seg i arbeid (opprettholder arbeidsstilling) i et arbeidsliv i hurtig endring?

Masterprosjekt

Paul Ove Rabben

Høgskolen i Oslo og Akershus

Regjeringen har som et mål at alle skal kunne delta i samfunnet, og hvor personer med nedsatt funksjonsevne er en resurs for samfunnet. Deltagelse i størst mulig grad i arbeidsliv og samfunnsliv er noe av det regjeringen har som mål (Kaldheim, 2016).

Arbeidsliv i hurtig endring/ kompleksitet:

Samfunnet har de siste tiårene utviklet seg stort innen områder som teknologi, utdannelse, forskning og datakunnskaper for å nevne noen. Utviklingen innen informasjons- og kommunikasjonsverktøy har bidratt til en økning i relasjoner i samfunnet og i arbeidslivet. Som følge av utviklingen er organisasjonsstrukturer, kultur og relasjoner i stadig endring. For at organisasjoner og individer skal holde følge med endringene stilles det krav til å holde seg oppdatert på utviklingen (NOU 2012: 6).

Ved endringer i arbeidslivet vil mennesker oppleve forandringer i arbeidssituasjonen. Endringene i arbeidslivet og arbeidsorganisering vil kunne påvirke arbeidsinkludering. For personer med nedsatt arbeidsevne kan krav til produktivitet være en utfordring for å skaffe seg arbeid eller holde seg i arbeid (NOU 2012: 6). I følge OCED befinner Norge seg på toppen i produktivitet per arbeidstime blant OCED landene. Et høyt produktivitetskrav kan oppleves ulikt for arbeidstakere, for noen kan det oppleves positivt, mens for andre kan det fremme stress, og risiko for helseproblemer.

Organisasjoner er ofte preget av omstillingskrav for å hevde seg nasjonalt og internasjonalt. Omstilling kan gi ulike virkninger, som større grad av fleksibelt samt økt innflytelse over arbeidsoppgaver, men også virkninger som økt usikkerhet, dårligere arbeidsvilkår og helseproblemer (NOU 2012: 6).

Kompleksiteten i samfunnet og arbeidslivet øker, og for individer og organisasjoner vil det være viktig å vite hvordan en kan påvirke omgivelsene. Bakgrunnen for å vite dette er at mennesker kjennetegnes av å være avhengig av forutsigbarhet og kontroll, noe som er en økende utfordring i et komplekst arbeidsliv.

Arbeidsinkludering:

Tidligere var det gjerne en oppfattelse at fysisk eller psykisk helse var en forutsetning for å deltagelse i arbeidslivet. Dette synet kan endret seg ved at en ser på at deltagelse i arbeidslivet skaper helse (Inkluderingskompetanse, 2017).

Arbeidsinkludering innebærer å muliggjøre deltagelse i det ordinære arbeidslivet for personer med helsebelastninger, funksjonsnedsettelse, sosiale utfordringer samt andre målgrupper. Deltagelse i arbeidslivet skal være mulig ved å få benyttet sine evner og interesser, selv om en ikke har full arbeidskapasitet (Inkluderingskompetanse, 2017).

Problemstilling:

Det ønskes å identifisere psykososiale faktorer som fremmer arbeidsinkludering i et arbeidsliv i hurtig endring. For å konkretisere hva som menes med arbeidsinkludering har jeg kommet frem til foreløpige problemstilling:

Hvilke psykososiale faktorer bidrar til at personer holde seg i arbeid (opprettholde arbeidsstilling) i et arbeidsliv i hurtig endring?

Det ønskes å sammenligne to utvalg som er tilgjengelig i friskgårdens databank. Gruppe 1 er personer som er sykemeldt, og returnerer til arbeid etter ferdig behandling. Gruppe 2 er personer som er frisk og står i arbeid. Dette ser jeg på som interessant da jeg kan få sammenlignet to grupper som er i ulike arbeidssituasjoner. Dermed kan en få et klarere indikasjon på likheter og ulikheter i faktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet som kan fremme opprettholdelse av arbeidsstilling/tilknytning.

Teori:

Kompleksitetsteori:

Kompleksitetsteori er basert på ulike vitenskapelige tilnærminger som naturvitenskapene fysikk, kjemi, og biologi og samfunnsvitenskap som blant annet psykologi, sosiologi, økonomi og antropologi.

En organisasjons kompleksitet må matche omgivelsene, for å ha variasjon som igjen fører til seleksjon. De enkelte delene i systemet blir i kompleksitetsteorien studert, samt hvordan de forsaker systemets kollektive” emergente” egenskaper, samt hvordan selve systemet samhandler med omgivelsene (Bar-Yam, 1997).

Kompleksitet påvirker/endrer atferden og stiller nye krav for mestring for individene. Ved at arbeidslivet er i hurtig endring gjennom teknologi og komplekse relasjoner stilles det høyere krav for aktører (individer) i systemet. Dette påvirker interaksjonen, mestringen og tilegnelse av komplekse ferdigheter (Sandaker, 2003).

De hurtige endringer i arbeidslivet har ført til større variasjon og større kompleksitet. Mennesker som individer er avhengig av forutsetning og opplevelse av kontroll, og i et mer komplekst arbeidsliv vil dette være en økende utfordring. For å oppnå dette vil det være hensiktsmessig å vite hvordan en kan påvirke omgivelse rundt seg.

Da det i oppgaven ønskes å finne faktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet vil modellen JD-R-modellen bli brukt, da den kan øke forståelse for samspillet mellom faktorer i det psykososiale arbeidsmiljøet og arbeidsinkludering.

Metode:

Denne oppgaven vil være av kvantitativ art, og hvor hensikten med studien er å finne årsakssammenhenger i faktorene til psykososialt arbeidsmiljø som kan bidra til arbeidsinkludering innen to utvalgsgrupper fra friskgården databank. Det ønskes å benytte korrelasjonsanalyse for å finne signifikante korrelasjoner mellom variablene i spørreundersøkelsene til friskgården.

Kilder:

Bar-Yam, Y. (1997). Dynamics of complex systems. Reading, Mass: Addison-Wesley.

Inkluderingskompetanse. (2017). Hva er arbeidsinkludering.  Retrieved from https://www.inkluderingskompetanse.no/fagomrader/hva-er-arbeidsinkludering/

Kaldheim, O. (2016). P lik linje : Âtte l¯ft for  realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming : utredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 3. oktober 2014 : avgitt til Barne- og likestillingsdepartementet 3. oktober 2016 (Vol. NOU 2016:17). Oslo: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning.

NOU 2012: 6. Arbeidsrettede tiltak.  Retrieved from https://www.regjeringen.no/contentassets/f2ce6d22c3914e7b89d15db41285cf85/no/pdfs/nou201220120006000dddpdfs.pdf.

Sandaker, I. (2003). Et seleksjonsperspektiv p atferdsendring og lÊring i systemer (pp. 417-434). Oslo: Gyldendal akademisk, 2003.

Rokne, Marita, NTNU. En studie om sammenhengen mellom resiliens, arbeidsmiljøfaktorer og helse

En studie om sammenhengen mellom resiliens, arbeidsmiljøfaktorer og helse.

Master i Helsevitenskap

Institutt for Samfunnsmedisin og Sykepleie

Marita Rokne

Bakgrunn:

I løpet av de siste 30 årene har det i Norge vært en økning i sykefraværet (Knudtsen et. al. 2013) og sykefraværet i Norge ligger generelt høyere enn i andre OECD land (Ose, 2010). Langtidsfraværet er en belastning både for individet, arbeidsplassen, men også for samfunnet og samfunnsøkonomien. Årsaken til sykefravær er mange og komplekse og tiltak for å fremme tilbakeføring til arbeidslivet er en krevende oppgave (Svensson et. al. 2010). Helsefremmende arbeidsplasser har derfor fått et stadig større fokus i et folkehelseperspektiv og forskning. Arbeidslivet er i dag preget av høye krav og raske omstillinger (OECD, 2012; Forskningsrådet 2012) og det er derfor nødvendig å rette fokuset mot arbeidsmiljøfaktorer og personlige faktorer som kan bidra til å redusere sykefraværet, samt bedre helseutfallet hos ansatte.  Feltet har derfor behov for mer kunnskap om faktorer som påvirker psykiske og sosiale ressurser og kapasitet hos den ansatte (Svensson et al. 2010). Et sentralt område i forskningen vil derfor være å undersøke hvordan personer som mottar tjenester i forhold til rehabilitering klarer å håndtere stressende påkjenninger i livet. Dette vil kreve et fokus på individets resiliens, med tanke på både personlige ressurser, men også interaksjoner og forhold til viktige andre, både i jobbsammenheng og utenfor jobben (Hjemdal et al. 2015).Resiliens er sentralt innenfor helsefremming og resiliensfaktorer kan derfor bidra til å øke forståelsen av hva som kan beskytte og fremme ulike helseutfall for mennesker i sårbare livssituasjoner (Friborg et al. 2009; Friborg 2010). Motivasjonsprosessen i Job-Demand-Resources (JD-R) modellen går ut fra at ulike jobbressurser har positiv effekt på ansattes helse (Airila et al. 2014), og vil danne grunnlaget for arbeidsmiljøfaktorene i studien.

Formål og problemstilling:

Med utgangspunkt i positiv psykologi og Conservation of Resources (COR) teori ønsker studien å ha en helsefremmende tilnærming til hvilke ressurser som bidrar til positive helseutfall hos ansatte som er i en rehabiliteringssituasjon.  Formålet med denne tverssnittstudien blir derfor å undersøke relasjonene mellom resiliens, arbeidsmiljøfaktorer og helseutfall blant ansatte som har en tilknytning til en rehabiliteringsfase ved Friskgården. Studien vil ta sikte på å undersøke om det er forskjeller i resiliens, arbeidsmiljøfaktorer og helse blant ansatte som står i full jobb, kontra de som er sykemeldte. Foreløpig problemstilling i oppgaven er som følgende:

«Betydningen av resiliens, arbeidsmiljøfaktorer på helseutfall blant ansatte i en rehabiliteringsfase»

Metode:

Studien vil benytte en kvantitativ metode med tverrsnittdesign. Datamaterialet som brukes er samlet inn gjennom Friskgården sitt spørreskjema. Utvalget består av deltakere ved Friskgården som er i en rehabiliteringsfase med en definert arbeidstilknytning. Statistiske analyser som blant annet korrelasjon og regresjon vil bli benyttet.

Litteraturliste

Arilia, A. et al. (2014) Are job and personal resources associated with work ability 10 years later? The mediating role of work engagement.  Work & Stress, 2014, 28 (1) pp 87–105 [Online] http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/02678373.2013.872208 30.10.17

Friborg, O. (2010) Resiliens [Online] http://uit-psyk.net/art10/Resiliens.pdf 04.10.17

Friborg, O. et al. (2009) Empirical support for Resilience as More than Counterpart and Absences of Vulnerabilitet and Symptoms of Mental Disorder.  Journal of individual Differences, 3, pp 138-151 [Online]  http://econtent.hogrefe.com/doi/abs/10.1027/1614-0001.30.3.138  31.08.17

Forskningsrådet (2012) Arbeidslivsforskning. [Online] https://www.forskningsradet.no/csstorage/vedlegg/arbeidsliv.pdf 29.09.17

Hjemdal, O. (2007) Measuring Protective Factors: The Development of Two Resilience Scales in Norway. Child Adolesc Psychiatric Clin N Am,16, pp 303-321. [Online] http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S1056499306001210 38.07.17

Hjemdal. ,O. et al. (2015) The cross-cultural validity of the Resilience Scale for Adults: a comparison between Norway and Brazil. BMC Psycology,3, pp 1-9 [Online] https://bmcpsychology.biomedcentral.com/articles/10.1186/s40359-015-0076-1 05.10.17

Knudsen, A. K. (2013) Common mental disorders and long-term sickness absence in a general working population. The Hordaland Health Study. Acta Psychiatr Scand ,127, pp 287–297 [Online] http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1600-0447.2012.01902.x/abstract 03.11.17

NOU. 2010:13. Arbeid for helse. [Online]  https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2010-13/id628069/ 05.11.17

Ose. O.S (2010) Kunnskap om sykefravær: Nye Norske bidrag. Sintefrapport. https://www.sintef.no/globalassets/upload/konsern/media/sykerapport.pdf 04.11.17

OECD (2012) Sick on the Job? Myths and Realities about Mental Health and Work. [Online] http://www.oecd.org/els/mental-health-and-work-9789264124523-en.htm 29.09.17

Svensson et al. (2010) Sickness absence, social relations and self-esteem. A qualitative study of theimportance of relationships with family, workmates, and friends among personsinitially long-term sickness absent due to back diagnoses. Work 37, pp. 187–197 [Online] http://web.a.ebscohost.com/ehost/pdfviewer/pdfviewer?vid=1&sid=b6a97b85-820e-485c-9074-080d0ffad245%40sessionmgr4008 04.11.17

Løe, Ida-Camilla, NTNU. En studie om sammenhengen mellom Sense of Coherence, arbeidsmiljøfaktorer og helseutfall

En studie om sammenhengen mellom Sense of Coherence, arbeidsmiljøfaktorer og helseutfall

NTNU, Institutt for Samfunnsmedisin og Sykepleie

Master i Helsevitenskap

Ida-Camilla Løe

Bakgrunn

Helsefremming generelt og helsefremmende arbeidsplasser har de siste tiårene fått et økt fokus både politisk og innen forskning. Norsk arbeidsliv kjennetegnes i dag av høye krav og raske omstillinger (OECD 2012; Forskningsrådet 2012). Selv om forskning viser at det generelt er en positiv utvikling innenfor psykososiale faktorer ved arbeidsmiljøet i Norge har vi sammenlignet med andre OECD land et høyt sykefravær (Tynes et.al 2008; Forskningsrådet 2012).) Både for samfunnet, arbeidsgivere og arbeidstakere er det viktig å ha fokus på faktorer som bidrar til å redusere sykefraværet og bidrar til økt helse og sammenhengen mellom dem (Tynes et.al. 2008).

Med utgangspunkt i positiv psykologi ønsker studien og ha en salutogen tilnærming med fokus på arbeidsmiljø faktorer som bidrar til å skape god helse hos ansatte som er i en rehabiliteringsfase.                                                          Begrepet Sense of Cohernece er sentralt innenfor den salutogene modell og er relevant i et helsefremmende perspektiv. Sense of Coherence er en ressurs som hjelper mennesker å mestre stress på en helsefremmende måte (Eriksson & Lindström, 2006). Motivasjonsprosessen i den veletablerte Job Demand – Resources (JD-R) modellen går ut fra at ulike jobbressurser har positiv effekt på ansattes helse (Airila et al., 2014), og vil danne grunnlaget for arbeidsmiljøfaktorene i studien.

Forskning tyder på at det er en sammenheng mellom Sense of Coherence, arbeidsmiljøfaktorer og helseutfall (Kinman 2008; Albertsen et.al. 2001; Hansen-Falkdal et.al. 2006). Det er ønskelig med mer forskning på de positive forholdene ved arbeidsplasser, hva som skaper dem og hvordan de har sammenheng med helseutfall (Nilsson et.al. 2012; Eriksson & Lindström 2006). Dette er viktig for at bedriftene skal kunne arbeide helsefremmende og vite hvilke ressurser det bør satses på for å forebygge, fremme og opprettholde og helsen blant ansatte.

Formål og problemstilling

Formålet med oppgaven vil være å undersøke sammenhenger mellom Sense of Coherence, ulike arbeidsmiljøfaktorer og helseutfall. Studien vil ta sikte på å undersøke om det er forskjeller i Sense of Coherence, arbeidsmiljøfaktorer og helseutfall blant ansatte som står i full jobb og de som er sykmeldte. Foreløpig problemstilling i oppgaven er «Betydningen av Sense of Coherence, arbeidsmiljøfaktorer på helseutfall blant ansatte i en rehabiliteringsfase».

Metode

Studien vil benytte en kvantitativ metode med tverrsnittdesign. Grunnlaget for datamaterialet er Friskgården sitt spørreskjema. Utvalget består av deltakere ved Friskgården som er i en rehabiliteringsfase og har definert arbeidstilknytning. Statistiske analyser som blant annet korrelasjon og regresjon vil bli benyttet.

LITTERATURLISTE

Albertsen, K., et.al. (2001) The Danish psychosocial work environment and symptoms of stress: the main, mediating and moderating role of sense of coherence. Work & Stress Jul2001, Vol. 15 Issue 3, p241 13p. [online] http://web.a.ebscohost.com/plink?key=10.83.8.66_8000_236853557&site=ehost&scope=site&db=s3h&AN=5425114&msid=-422565805 (27.09.2017)

Airila, A. et.al. (2014) Are job and personal resources associated with work ability 10 years later? The mediating role of work engagement Work & Stress 28 (1), 87 – 105 [online] http://web.b.ebscohost.com/ehost/detail/detail?vid=0&sid=9d039b6f-ed9c-420e-9bff-615e65e82265%40sessionmgr103&bdata=JnNpdGU9ZWhvc3QtbGl2ZQ%3d%3d#AN=94615418&db=s3h (25.10.2017)

Eriksson, M., & Lindström, B. (2006) Antonovsky`s sense of coherene scale and the relation with health: a systematic review Journal of Epidemiology & Common Health, 60 (5), 376 – 382)[online]https://search.proquest.com/docview/1779254419?accountid=12870 (14.07.2017)

Falkdal, A., et.al. (2006) Experiences within the process of sick leave Scandinavian Journal of Occupational Therapy, 13(3), 170-182 [online] http://web.a.ebscohost.com/ehost/detail/detail?vid=0&sid=89bd08e3-e624-4bf5-add5-2227a1eda6d0%40sessionmgr4006&bdata=JnNpdGU9ZWhvc3QtbGl2ZQ%3d%3d#AN=106270907&db=ccm (27.09.2017)

Forskningrådet (2012) Arbeidslivsforskning [online] https://www.forskningsradet.no/csstorage/vedlegg/arbeidsliv.pdf (25.10.2017)

Kinman, G. (2008) Work stressors, health and sense of coherence in UK academic emplyees Educational Psychology, 28(7), 823-835 [online] http://dx.doi.org/10.1080/01443410802366298 (27.09.2017)

Nilsson, P., et.al. (2012) Workplace health resources based on sense of coherence theory International Journal of Workplace Health Management, Vol. 5, Iss. 3,  (2012): 156-167  [online] https://search.proquest.com/docview/1095775586?accountid=12870 (23.10.2017)

OECD. (2012). Sick on the Job? Myths and realities about Mental Health and Work, Mental Health and Work, OECD Publishing [online]  http://dx.doi.org/10.1787/9789264124523-en (30.10.2017)

Tynes, T. et.al. (2008) Arbeidsmiljø  og helse – slik norske yrkesaktive opplever det. STAMI – hovedrapport [online]  https://stami.no/publikasjon/arbeidsmiljo-og-helse-slik-norske-yrkesaktive-opplever-det/ (30.10.2017)

Hofstad, Siri, NTNU. Generell opplevelse av sammenheng og arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng som redskap for helsefremming på arbeidsplassen.

Generell opplevelse av sammenheng og arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng som redskap for helsefremming på arbeidsplassen.

Master i Arbeids- og organisasjonspsykologi

Psykologisk institutt, NTNU

Siri Hofstad

 

Bakgrunn

Helsefremming på arbeidsplassen blir stadig en mer aktuell tilnærming. Hensikten kan være arbeid for å redusere sykefravær eller å øke trivsel, motivasjon og arbeidsevne (Lien, 2013). Flere store aktører understreker viktigheten av helsefremmende arbeidsplasser i Lillestrømerklæringen av 2002 (Lie, 2014). Erklæringen ble utarbeidet av helsemyndigheter og parter i arbeidslivet, med mål om å markere en vending i arbeidsmiljøarbeidet. Fokus skulle være på å skape et mer inkluderende arbeidsliv gjennom å ta vare på og utvikle mennesker.

Gjennom å benytte en salutogen tilnærming blir det her fokus på det som bidrar til å skape god helse på arbeidsplassen og begreper som er sentrale innenfor feltet helsefremming. Begrepet opplevelse av sammenheng er en viktig del av den salutogene modell og handler om hvordan mennesker opplever begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet i sine omgivelser (Antonovsky, 1987). Modellen sier at disse tre er av stor betydning for et individ sin helse gjennom at det påvirker hvordan man håndterer utfordringene man møter i livet. I 2007 foreslo Bauer og Jenny en kontekstspesifikk variant av begrepet, som de kalte for arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng. Dette skiller seg fra generell opplevelse av sammenheng ved at fokus ligger på individet’s opplevelse av sin nåværende arbeidssituasjon heller enn av omgivelsene generelt.

Empirien tyder på at arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng reflekterer faktorer i arbeidsmiljøet og det argumenteres for at begrepet kan være nyttig innenfor arbeid med helsefremmende arbeidsplasser (Jenny, Bauer, Vinje, Vogt & Torp, 2017; Vogt, Jenny & Bauer, 2013). Både den generelle opplevelse av sammenheng og den arbeidsrelaterte opplevelse av sammenheng har vist seg å være knyttet til helse og ulike arbeidsforhold. For eksempel er begge begrepene positivt assosiert med jobbengasjement (Bauer, Vogt, Inauen & Jenny, 2015; Vogt, Hakanen, Jenny & Bauer, 2016; Vogt et al., 2013). I tillegg har det vist seg at begge variantene av begrepet er positivt assosiert med ressurser på arbeidsplassen og negativt assosiert med krav på arbeidsplassen (Vogt et al., 2016; Vogt et al., 2013). Det man derimot ikke vet så mye om er hvordan den generelle og den arbeidsrelaterte opplevelse av sammenheng skiller seg fra hverandre empirisk. For den nye skalaens videre fremtid er det av stor betydning å få mer kunnskap om hvordan disse to begrepene skiller seg fra hverandre (Bauer et al., 2015). Denne type kunnskap vil også være av praktisk betydning da det nye begrepet er antatt å være mer dynamisk og kan ha større potensiale med tanke på intervensjoner og helsefremmende tiltak på arbeidsplassen.

Formål og problemstilling

Formålet med oppgaven er å undersøke forskjeller og likheter mellom de to begrepene med tanke på hvordan de er relatert til faktorer i arbeidsmiljøet og helseutfall. Det blir gjort et forsøk på å svare på om arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng kan være bedre egnet som verktøy for helsefremming på arbeidsplassen enn generell opplevelse av sammenheng. Problemstillingen i dette prosjektet er: «Kan arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng i større grad enn generell opplevelse av sammenheng bidra til forståelse for et individ sin arbeidssituasjon og helsefremmende mekanismer på arbeidsplassen?»

Metode

En kvantitativ tilnærming blir benyttet. Datamaterialet som brukes er samlet inn gjennom Friskgården sitt spørreskjema. Utvalget består av deltakere ved Friskgården som har en definert arbeidstilknytning. Statistiske analyser som korrelasjon, regresjon og faktoranalyse blir benyttet. Gjennom to multiple regresjonsanalyser kommer generell opplevelse av sammenheng og arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng hver for seg til å bli undersøkt opp mot ulike ressurser og krav på arbeidsplassen. I tillegg til mål på helse, blant annet jobbengasjement. En faktoranalyse blir gjennomført for å undersøke diskriminant validitet.

Kilder

Antonovsky, A. (1987). Unraveling the Mystery of Health. How People Manage Stress and Stay Well. San Francisco: Jossey-Bass

Bauer, G. F. & Jenny, G. J. (2007). Development, implementation and dissemination of occupational health management (OHM): Putting salutogenesis into practice. I S. McIntyre & J. Houdmondt (Red.), Occupational health psychology. European perspectives on research, education and practice (Vol. 2). Castelo da Maia: ISMAI.

Bauer, G. F., Vogt, K., Inauen, A., & Jenny, G. J. (2015). Work-SoC – Entwicklung und Validierung einer Skala zur Erfassung des arbeitsbezogenen Kohärenzgefühls. Zeitschrift für Gesundheitspsychologie, 23 (1), 20-30. Doi: 10.1026/0943-8149/a000132

Jenny, G. J., Bauer, G. F., Vinje, H. F., Vogt, K., & Torp, S. (2017). The Application of Salutogenesis to Work. I M. B. Mittelmark, S. Sagy, M. Eriksson, G. F. Bauer, J. M. Pelikan, B. Lindström, & G. A. Espnes, (Red.), The Handbook of Salutogenesis. (s. 197-210). Springer. Doi: 10.1007/978-3-319-04600-6

Lie, A (2014, 2. juli). HEFA og IA – To sider av samme sak? Hentet fra: https://www.arbeidsmiljo.no/hefa-og-ia-to-sider-av-samme-sak/

Lien, L. (2013). «Saman om» sykefravær – en kunnskapsstatus. Fafo-notat 2013:02. Hentet fra: https://www.fafo.no/images/pub/2013/10168.pdf

Vogt, K., Hakanen, J. J., Jenny, G. J., & Bauer, G. F. (2016). Sense of Coherence and the Motivational Process of the Job-Demands-Resources Model. Journal of Occupational Health Psychology, 21 (2), 194-207. Doi: https://dx.doi.org/10.1037/a0039899

Vogt, K., Jenny, G. J., & Bauer, G. F. (2013). Comprehensibility, manageability and meaningfulness at work: construct validity of a scale measuring work-related sense of coherence. South African Journal of Industrial Psychology, 39 (1), Art. #1111, 8 pages. Doi: 10.4102/sajip.v39i1:1111

Arbeidsinkludering 2016 - 2018

Mor Norge trenger tilgang på all tilgjengelig arbeidskraft for å opprettholde verdens beste velferd. Etter 15 år med IA-avtale står 600.000 nordmenn fortsatt utenfor arbeidslivet. Dersom 1/3 av de sykmeldte kom i 50 % arbeid, vil BNP øke med NOK 1500 mrd. Friskgården har, i samarbeid med NTNU – Senter for helsefremmende forskning, utviklet FoU-prosjektet Arbeid som velferdsgode no 1. Prosjektet er 3-årig og målsettingen er å utvikle et måleverktøy for arbeidsinkludering og jobbmatch samt metodikk m kunnskapsgrunnlag for å utvikle verktøy for arbeidsinkludering og jobbmatch.

Tre ulike program som skal prøves ut

  1. Friskgården skal teste ut et konsept på lederstøtte for arbeidsinkludering
  2. BI har en doktorgradsstipendiat som tester ut et konsept på «Growth mindset» blant ledere og medarbeidere
  3. Friskgården skal teste ut et konsept på opplæring av arbeidsmiljøet på inkludering

Alle bedrifter som deltar inviteres som gjester til Friskgårdskonferansen 29. november 2017 – der prosjektet og bedriftene vil bli presentert

Prosjektleder: Bodil Myhr, Friskgården

Styringsgruppe: Tonje Bergin – Svein Myhr – Ellen Bergin – Aud Ramberg

Målgruppe: 25 bedrifter i Trøndelag i testpanelet

Målsetting:

Deltakerbedriftene skal ha en dokumentert effekt ihht egne mål i løpet av prosjektperioden med måleparametre som livsmestring, lederstøtte, jobbmatch, langtidsfrisk og arbeidsmiljø.

Ledelse: Friskgårdens bedriftsveileder i samarbeid med daglig leder

Tiltak 2017:

Trinn 1  Gjennomføre kartlegging og utvikle fagrapport arbeidshelse

Trinn 2  Utvikle og forankre handlingsplan arbeidshelse

Trinn 3  Gjennomføre skreddersydd intervensjon

Trinn 4  Evaluering / dokumentasjon av endring og effekt

Deltakeravgift :

Kr 10.000 for restauranter m inntil 15 medarbeidere

Kr 20.000 for restauranter med 16 – 30 medarbeidere

Kr 30.000 for restauranter med mer enn 30 ansatt

Påmelding: Bodil Myhr   bodil.myhr@friskgarden.no  tlf 93260002

Helsefremmende team 2016 - 2018

Hva kjennetegner team som får helt vanlige mennesker til å utvikle helt uvanlige resultater, sammen? Friskgården har, i samarbeid med NTNU – Institutt for organisasjonspsykologi, utviklet FoU-prosjektet Helsefremmende team. Prosjektet har et 3-årig varighet der målsettingen er å utvikle et måleverktøy for teamfunksjon og tilhørende metodikk m kunnskapsgrunnlag for å utvikle effektiv samhandling og samtidig ha en helsefremmende effekt på teammedlemmene.

Tre ulike program som skal prøves ut

  1. Friskgården skal teste ut et konsept på lederstøtte for helsefremmende arbeidsmiljø
  2. BI har en doktorgradsstipendiat som tester ut et konsept på «Growth mindset» blant ledere og medarbeidere
  3. Friskgården skal teste ut et konsept på medarbeideropplæring for lønnsomt nærvær

Alle bedrifter som deltar inviteres som gjester til Friskgårdskonferansen 29. november 2017 – der prosjektet og bedriftene vil bli presentert

Prosjektleder: Aud Ramberg, Friskgården

Styringsgruppe: Tonje Bergin – Svein Myhr – Ellen Bergin – Aud Ramberg

Målgruppe: 25 bedrifter i Trøndelag i testpanelet

Målsetting:

Deltakerbedriftene skal ha en dokumentert effekt ihht egne mål i løpet av prosjektperioden med måleparametre som lønnsomhet, arbeidsmiljø, sosial kapital, psykologisk kapital og jobbengasjement

Leveranse: Friskgårdens bedriftsveileder i samarbeid med daglig leder

Tiltak 2017:

Trinn 1  Gjennomføre kartlegging og utvikle fagrapport

Trinn 2  Utvikle og forankre handlingsplan arbeidshelse

Trinn 3  Gjennomføre skreddersydd intervensjon

Trinn 4  Evaluering / dokumentasjon av endring og effekt

Deltakeravgift :

Kr 10.000 for restauranter m inntil 15 medarbeidere

Kr 20.000 for restauranter med 16 – 30 medarbeidere

Kr 30.000 for restauranter med mer enn 30 ansatte

Påmelding: Aud Ramberg nås på e-psot   aud.ramberg@friskgarden.no  eller tlf 98246062

Robuste Restauranter 2016 - 2018

Friskgården har, i samarbeid med Helsedesign Bedriftshelsetjeneste og BI Handelshøyskolen, utviklet FoU-prosjektet Robuste restauranter. Prosjektet har et 3-årig varighet der målsettingen er å utvikle en skreddersydd og moderne bedriftshelsetjeneste for restaurantbransjen og dokumentere nytte-verdien og brukertilfredsheten på de tre programområdene i prosjektet. Friskgården trenger 12 restauranter i testpanelet.

Tre ulike program som skal prøves ut

  1. Friskgården skal teste ut et konsept på lederstøtte for helsefremmende arbeidsmiljø og lønnsomt nærvær
  2. BI skal ha en doktorgradsstipendiat som skal teste ut et konsept på «Growth mindset» blant ledere og medarbeidere
  3. HelseDesign skal teste ut et konsept på lederstøtte, risikoanalyse og avvikshåndtering

Alle bedrifter som deltar inviteres som gjester til Friskgårdskonferansen 29, november 2017 – der prosjektet og bedriftene vil bli presentert

Prosjektleder: Camilla Coward, Friskgården

Styringsgruppe: Tonje Bergin – Svein Myhr – Aud Ramberg – Ellen Bergin

Målgruppe:12-16 restauranter i Trøndelag i testpanelet

Målsetting:

Deltakerbedriftene skal ha en dokumentert effekt ihht egne mål i løpet av prosjektperioden med måleprametre som lønnsomhet, arbeidsmiljø, sykefravær og jobbengasjement

Leveranse: Friskgårdens bedriftsveileder i samarbeid med daglig leder

Tiltak 2017:

Trinn 1  Gjennomføre kartlegging og utvikle f agrapportarbeidshelse

Trinn 2  Utvikle og forankre handlingsplan arbeidshelse

Trinn 3  Gjennomføre skreddersydd intervensjon

Trinn 4  Evaluering / dokumentasjon av endring og effekt

Deltakeravgift :

Kr 10.000 for restauranter m inntil 15 medarbeidere

Kr 20.000 for restauranter med 16 – 30 medarbeidere

Kr 30.000 for restauranter med mer enn 30 ansatte

Påmelding: Fritz Samuelsen nås på  fritz.samuelsen@friskgarden.no eller tlf 95750217

Helsefremmende sykehjem 2018

Friskgården har, i samarbeid med NTNU og BI Handelshøyskolen, utviklet FoU-prosjektet Helsefremmende sykehjem 2018. Prosjektet har et 3-årig varighet der målsettingen er å utvikle et lederkonsept for helsefremmende sykehjem med arbeidsmiljø, langtidsfriske medarbeidere og lønnsomt nærvær som innsatsfaktorer. Friskgården trenger 12-16 sykehjem/avdelinger i testpanelet.

Tre ulike program som skal prøves ut

  1. Friskgården skal teste ut et konsept på lederstøtte for helsefremmende arbeidsmiljø
  2. BI har en doktorgradsstipendiat som tester ut et konsept på «Growth mindset» blant ledere og medarbeidere
  3. Friskgården skal teste ut et konsept på medarbeideropplæring og arbeidsmiljøutvikling lønnsomt nærvær

Alle bedrifter som deltar inviteres som gjester til Friskgårdskonferansen 29. november 2017 – der prosjektet og bedriftene vil bli presentert

Prosjektleder: Ellen Bergin, Friskgården
Styringsgruppe: Tonje Bergin – Svein Myhr – Aud Ramberg – Ellen Bergin
Målgruppe: Sykehjem i Trøndelag

Målsetting:
Deltakerbedriftene skal ha en dokumentert effekt ihht egne mål i løpet av prosjektperioden med måleparametre som lønnsomhet, arbeidsmiljø, sykefravær og jobbengasjement

Ledelse: Friskgårdens bedriftsveileder i samarbeid med daglig leder

Tiltak 2017:
Trinn 1 Gjennomføre kartlegging og utvikle fagrapport arbeidshelse
Trinn 2  Utvikle og forankre handlingsplan arbeidshelse
Trinn 3  Gjennomføre skreddersydd intervensjon ihht handlingsplan
Trinn 4  Evaluering / dokumentasjon av endring og effekt

Deltakeravgift : Kr 10.000 for sykehjem m inntil 15 medarbeidere, Kr 20.000 for sykehjem med 16 – 30 medarbeidere, Kr 30.000 for sykehjem med mer enn 30 ansatte

Påmelding: Ellen Bergin nås på ellen.bergin@friskgarden.no  eller mobil 92418621

 

Mørk, Åsmund, NTNU. Suksessfaktorer for inkludering av unge voksne med sammensatte behov

MASTERPROSJEKT I PSYKOLOGI, NTNU.

Undersøkelser gjennomført av OECD viser at Norge har relativt lav arbeidsledighet sammenlignet med andre OECD land (OECD, 2008). Samtidig har det de siste årene vært uttrykt en bekymring, for veksten i unge mottakere av helserelaterte ytelser (Grødem, Nielsen, & Strand, 2014). At mange unge mennesker over lenger tid står utenfor skole og arbeid er bekymringsverdig fordi det har negative sosiale og økonomiske konsekvenser både for de unge, arbeidslivet og for samfunnet som helhet (Ose, Mandal, & Mordal, 2014).

Unge voksne med sammensatte behov

Årsakene til utviklingen ser ut til å være mange og sammensatte (Grødem mfl., 2014). I følge Hyggen (2013) kan det at unge blir stående utenfor arbeid og utdanning skyldes manglende muligheter, manglende motivasjon, egne aktive valg, andre forpliktelser eller helseplager. Gruppen er altså relativt heterogen, noe som har medført at man har definert unge voksne som står utenfor arbeid og utdanning på forskjellige måter i forskjellige sammenhenger. Jeg har sett det som mest hensiktsmessig å benytte meg av Ose et al. (2014) sin definisjon, som igjen tar utgangspunkt i Nav sin klassifisering.
NAV deler unge registrerte arbeidssøkere i to grupper: På den ene siden har vi de som klarer seg selv, som gjerne er ledige i kortere perioder etter fullført utdanning eller mellom jobber, og som ofte har rett til dagpenger. På den andre siden finnes unge med betydelige oppfølgingsbehov. Det er denne gruppen som kalles unge voksne med sammensatte behov. Unge voksne med sammensatte behov er med andre ord ungdommer som er tatt opp i nav systemet og vurdert til å ha et innsats eller oppfølgingsbehov.

 Problemstilling

Tidligere forskning har pekt på behovet for studier som tar for seg virksomheter som lykkes i å ta imot og beholde personer som ellers kan være marginalisert på arbeidsmarkedet (Grødem mfl., 2014).

En undersøkelse av unge voksne med sammensatte behov i Sør-Trøndelag viser at mange har behov for å få opparbeidet en mestringsfølelse, få selvtillit og selvfølelse, og mange vil ikke være klar for arbeidslivet før de har oppnådd dette. De trenger også arbeidsgivere som er villig til å la dem få prøve seg i arbeid, og som er villig til å tilrettelegge relativt mye (Ose mfl., 2014). Det er også gjort undersøkelser som viser at arbeidspraksis i ordinær virksomhet ikke nødvendigvis øker sannsynligheten for at ungdom som har falt ut av videregående skole senere kommer i fast jobb (Simson, 2012).

Inkludering av unge i arbeidslivet omfatter i mange tilfeller et samarbeid med flere parter: Nav, helsevesen, arbeidsgiver og den unge. De involverte ser alle ut til å ha et mål om at de unge skal komme ut i arbeid, men det kan være uenighet om hvilken vei til målet som er den beste.  «Det er ikke nok å si seg enige om felles mål. De ulike partene i et samarbeid må komme til ordet med sitt perspektiv og sin forståelse av situasjonen. Først da kan en forstå forutsetningene for at samarbeid ikke alltid går som planlagt og hva som kan bidra til å lykkes» (Ramvi, Skeie, & Løvereide, 2013). De unges stemme har ofte blitt glemt i denne sammenheng (Ramvi mfl., 2013), og kan derfor bidra til å utvide forståelsen vi har omkring problematikken.  Av samme årsak er det viktig å få med lederes perspektiv. I tillegg kan forholdet og samarbeidet mellom disse to partene tenkes å være viktig i inkluderingsprosessen, og dette er noe jeg ønsker å se nærmere på i min undersøkelse.

Utvalg

Utvalget vil bestå i personer i alderen 18-30 år som har kommet ut i ordinært arbeid etter samarbeid med Friskgården, og ledere som har hatt direkte kontakt med unge voksne i arbeidspraksis.  

Metode

Datasamlingsmetodene er semi-strukturerte dybdeintervju. Kvalitativ analyse.

Kilder

Grødem, A. S., Nielsen, R. A., & Strand, A. H. (2014). Unge mottakere av helserelaterte ytelser. Hentet fra https://fafo.no/images/pub/2014/20384.pdf

Hyggen, C. (2013). Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Søkelys på arbeidslivet, 4(30), 357–378. Hentet fra https://www.idunn.no/spa/2013/04/unge_i_og_utenfor_arbeidsmarkedet_i_norden

OECD. (2008). Jobs for Youth/Des emplois pour les jeunes: Norway 2008. doi:10.1787/9789264049208-en

Ose, S. O., Mandal, R., & Mordal, S. (2014). Utfordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trønderlag Et system- og aktørperspektiv. Hentet fra https://www.sintef.no/globalassets/upload/helse/endeligrapporta26225_19aug.pdf

Ramvi, E., Skeie, L., & Løvereide, L. (2013). Veien inn i arbeidslivet . Lederes erfaring med inkludering av unge voksne med psykiske helseplager. Hentet fra https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kunnskap/Rapportarkiv/_attachment/354067?_download=true&_ts=1404e56ff38

Simson, K. Von. (2012). Veier til jobb for ungdom uten fullført videregående opplæring : Kan vikarbyråer og arbeidsmarkedstiltak lette overgangen fra utdanning til arbeidsliv ? Søkelys på arbeidslivet, 1-2(29), 76–96. Hentet fra https://www.idunn.no/spa/2012/01-02/veier_til_jobb_for_ungdom_uten_fullfoert_videregaaende_opplaer

Svensk-Norsk samarbeid Mittuniversitetet. Vinberg/Landstad. Forskningsprosjekt for å utvikle bedre helsefremmende tjenester til små og mellomstore bedrifter

FORSKNINGSPROSJEKT FOR Å UTVIKLE BEDRE HELSEFREMMENDE TJENESTER TIL SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER.

 

 

Mittuniversitetet i Sverige med forskerne Stig Vinberg, Bodil Landstad og Linda Nâsstrôm, har innledet et samarbeid med bedriftshelsetjenestene Friskgården i Norge og Commodia i Sverige. Målsettingen er å utvikle og teste ut en norsk og en svensk modell for helsefremmende innsats overfor ledere og medarbeidere i bedrifter med omlag 10 ansatte. Forskningen skal bidra med økt kunnskap om lederskap, helse, arbeidsvilkår og relevante helsefremmende tiltak i små bedrifter.

Dette er et tre-årig prosjektet (2013-2016) finansiert av AFA Forsikring i Sverige.

 

 

Den norske modellen

10 bedrifter fra Inn-Trøndelag med omlag 10 ansatte får tilbud om å delta i prosjektet. Friskgården vil samarbeide med arbeidslivssentret i Nord-Trøndelag både når det gjelder rekruttering og oppfølging av bedriftene. Disse bedriftene blir intervensjonsbedrifter. I tillegg rekrutteres det 10 kontrollbedrifter.

 

 

Hva innebærer det å delta i forskningsprosjektet ?

  1. Kartlegging av bedriftens helse- og arbeidsmiljøberedskap. Kartleggingen gjennomføres både elektronisk og ved samtale med leder (2 timer)
  2. Handlingsplan med tiltak for å styrke bedriftens robusthet.
  • For leder: På 3 samlinger à 3 timer vil leder få tilgang på verktøy for helsefremmende ledelse.
  • For alle medarbeidere: Lære og trene smarte verktøy for å styrke egen mental og fysisk arbeidshelse, omstilling og engasjement. 3 samlinger årlig à 2-3 timer hver gang. Samlingene kan gjennomføres i tilknytning til personalmøter eller andre samlinger i bedriftens egen regi.

Forskning for å måle effekt av tiltakene

10-11.mars 2013: Tilbud til bedriftslederne om å delta på 1 dags prosjektstart ved Nasjonal Vintersportssentrum i Østersund. Det vil bli gitt individuell oppfølging til lederne. Organisering med felles transport.

Gjennom prosjektperioden vil forskerne gjøre egne avtaler om bedriftsbesøk. Informasjon fra bedriftene vil være et meget viktig ledd i kunnskapsutviklingen. Informasjon vil bli hentet inn både som intervju / samtaler, testing og utfylling av spørreskjema.

 

Myhr, Arnhild, NTNU. Individ- og miljøbetingende ressurser som determinanter for integrering i arbeidsliv blant unge voksne

Arnhild Myhr: Doktorgradsprosjekt. Nærings-PhD – et samarbeid mellom NTNU, Helsevitenskap, Forskningsrådet og Friskgården
2011 – 2015
«Individ- og miljøbetingende ressurser som determinanter for integrering i arbeidsliv blant unge voksne»

Prosjektetsammendrag
Det er et stort behov for mer kunnskap om den økende drop-out problematikken i skole og arbeidsliv blant unge voksne. Gode tiltak som fremmer integrering i arbeidsliv blant unge voksne krever en inngående biopsykososial (1) forståelse der biologiske, psykologiske og sosiale aspekter sees i sammenheng. Basert på en salutogen (2) tilnærming med fokus på motstandsressurser og faktorer som støtter menneskelig helse, har vi som et uttalt mål i denne studien å bidra til økt kunnskap om faktorer som integrerer flere unge voksne i arbeidslivet og sørger for bedre og mer effektive rehabiliterings- og behandlingsregimer for denne målgruppen.

Metode: Det planlegges å utføre fire delprosjekter i PhD-arbeidet hvor de tre første delprosjektene er retrospektive kvantitativ studier basert på helsedata hentet fra FD trygd, Folkeregistret, Reseptregistret, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Friskgårdsdatabasen.  Det siste delprosjektet er en prospektiv kvantitativ og kvalitativ studie basert på helsedata hentet fra Friskgårdens program ”Ungdom på alvor”.

Formålet med prosjektet er å frambringe økt viten i hva som kjennetegner den vellykkede prosessen der unge voksne blir aktive deltakere på sentrale områder i samfunnet.  Vi vil besvare fire problemstillinger for å øke kunnskapen på dette feltet, og disse er beskrevet i egne delprosjekt under: 

  1. Hvordan er arbeidsdeltakelse blant unge voksne i Norge?
  2. Hva karakteriserer unge voksne som på et tidspunkt ikke har vært arbeidsdeltakende, men som senere har klart å komme seg i eller tilbake til arbeid?
  3. Hva karakteriserer de unge voksne som ikke er arbeidsdeltakende som oppnår positive effekter av Friskgårdens arbeidsretta rehabilitering?
  4. Er stabilisering i bosituasjon blant unge en suksessfaktor for inkludering og mestring på andre sentrale livsområder, slik som skole, arbeid og fritid?

 

 

 

Be Sociable, Share!