Pågående prosjekter

Hofstad, Siri, NTNU. Generell opplevelse av sammenheng og arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng som redskap for helsefremming på arbeidsplassen.

Generell opplevelse av sammenheng og arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng som redskap for helsefremming på arbeidsplassen.

Master i Arbeids- og organisasjonspsykologi

Psykologisk institutt, NTNU

Siri Hofstad

 

Bakgrunn

Helsefremming på arbeidsplassen blir stadig en mer aktuell tilnærming. Hensikten kan være arbeid for å redusere sykefravær eller å øke trivsel, motivasjon og arbeidsevne (Lien, 2013). Flere store aktører understreker viktigheten av helsefremmende arbeidsplasser i Lillestrømerklæringen av 2002 (Lie, 2014). Erklæringen ble utarbeidet av helsemyndigheter og parter i arbeidslivet, med mål om å markere en vending i arbeidsmiljøarbeidet. Fokus skulle være på å skape et mer inkluderende arbeidsliv gjennom å ta vare på og utvikle mennesker.

Gjennom å benytte en salutogen tilnærming blir det her fokus på det som bidrar til å skape god helse på arbeidsplassen og begreper som er sentrale innenfor feltet helsefremming. Begrepet opplevelse av sammenheng er en viktig del av den salutogene modell og handler om hvordan mennesker opplever begripelighet, håndterbarhet og meningsfullhet i sine omgivelser (Antonovsky, 1987). Modellen sier at disse tre er av stor betydning for et individ sin helse gjennom at det påvirker hvordan man håndterer utfordringene man møter i livet. I 2007 foreslo Bauer og Jenny en kontekstspesifikk variant av begrepet, som de kalte for arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng. Dette skiller seg fra generell opplevelse av sammenheng ved at fokus ligger på individet’s opplevelse av sin nåværende arbeidssituasjon heller enn av omgivelsene generelt.

Empirien tyder på at arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng reflekterer faktorer i arbeidsmiljøet og det argumenteres for at begrepet kan være nyttig innenfor arbeid med helsefremmende arbeidsplasser (Jenny, Bauer, Vinje, Vogt & Torp, 2017; Vogt, Jenny & Bauer, 2013). Både den generelle opplevelse av sammenheng og den arbeidsrelaterte opplevelse av sammenheng har vist seg å være knyttet til helse og ulike arbeidsforhold. For eksempel er begge begrepene positivt assosiert med jobbengasjement (Bauer, Vogt, Inauen & Jenny, 2015; Vogt, Hakanen, Jenny & Bauer, 2016; Vogt et al., 2013). I tillegg har det vist seg at begge variantene av begrepet er positivt assosiert med ressurser på arbeidsplassen og negativt assosiert med krav på arbeidsplassen (Vogt et al., 2016; Vogt et al., 2013). Det man derimot ikke vet så mye om er hvordan den generelle og den arbeidsrelaterte opplevelse av sammenheng skiller seg fra hverandre empirisk. For den nye skalaens videre fremtid er det av stor betydning å få mer kunnskap om hvordan disse to begrepene skiller seg fra hverandre (Bauer et al., 2015). Denne type kunnskap vil også være av praktisk betydning da det nye begrepet er antatt å være mer dynamisk og kan ha større potensiale med tanke på intervensjoner og helsefremmende tiltak på arbeidsplassen.

Formål og problemstilling

Formålet med oppgaven er å undersøke forskjeller og likheter mellom de to begrepene med tanke på hvordan de er relatert til faktorer i arbeidsmiljøet og helseutfall. Det blir gjort et forsøk på å svare på om arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng kan være bedre egnet som verktøy for helsefremming på arbeidsplassen enn generell opplevelse av sammenheng. Problemstillingen i dette prosjektet er: «Kan arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng i større grad enn generell opplevelse av sammenheng bidra til forståelse for et individ sin arbeidssituasjon og helsefremmende mekanismer på arbeidsplassen?»

Metode

En kvantitativ tilnærming blir benyttet. Datamaterialet som brukes er samlet inn gjennom Friskgården sitt spørreskjema. Utvalget består av deltakere ved Friskgården som har en definert arbeidstilknytning. Statistiske analyser som korrelasjon, regresjon og faktoranalyse blir benyttet. Gjennom to multiple regresjonsanalyser kommer generell opplevelse av sammenheng og arbeidsrelatert opplevelse av sammenheng hver for seg til å bli undersøkt opp mot ulike ressurser og krav på arbeidsplassen. I tillegg til mål på helse, blant annet jobbengasjement. En faktoranalyse blir gjennomført for å undersøke diskriminant validitet.

Kilder

Antonovsky, A. (1987). Unraveling the Mystery of Health. How People Manage Stress and Stay Well. San Francisco: Jossey-Bass

Bauer, G. F. & Jenny, G. J. (2007). Development, implementation and dissemination of occupational health management (OHM): Putting salutogenesis into practice. I S. McIntyre & J. Houdmondt (Red.), Occupational health psychology. European perspectives on research, education and practice (Vol. 2). Castelo da Maia: ISMAI.

Bauer, G. F., Vogt, K., Inauen, A., & Jenny, G. J. (2015). Work-SoC – Entwicklung und Validierung einer Skala zur Erfassung des arbeitsbezogenen Kohärenzgefühls. Zeitschrift für Gesundheitspsychologie, 23 (1), 20-30. Doi: 10.1026/0943-8149/a000132

Jenny, G. J., Bauer, G. F., Vinje, H. F., Vogt, K., & Torp, S. (2017). The Application of Salutogenesis to Work. I M. B. Mittelmark, S. Sagy, M. Eriksson, G. F. Bauer, J. M. Pelikan, B. Lindström, & G. A. Espnes, (Red.), The Handbook of Salutogenesis. (s. 197-210). Springer. Doi: 10.1007/978-3-319-04600-6

Lie, A (2014, 2. juli). HEFA og IA – To sider av samme sak? Hentet fra: http://www.arbeidsmiljo.no/hefa-og-ia-to-sider-av-samme-sak/

Lien, L. (2013). «Saman om» sykefravær – en kunnskapsstatus. Fafo-notat 2013:02. Hentet fra: http://www.fafo.no/images/pub/2013/10168.pdf

Vogt, K., Hakanen, J. J., Jenny, G. J., & Bauer, G. F. (2016). Sense of Coherence and the Motivational Process of the Job-Demands-Resources Model. Journal of Occupational Health Psychology, 21 (2), 194-207. Doi: http://dx.doi.org/10.1037/a0039899

Vogt, K., Jenny, G. J., & Bauer, G. F. (2013). Comprehensibility, manageability and meaningfulness at work: construct validity of a scale measuring work-related sense of coherence. South African Journal of Industrial Psychology, 39 (1), Art. #1111, 8 pages. Doi: 10.4102/sajip.v39i1:1111

Arbeidsinkludering 2016 - 2018

Mor Norge trenger tilgang på all tilgjengelig arbeidskraft for å opprettholde verdens beste velferd. Etter 15 år med IA-avtale står 600.000 nordmenn fortsatt utenfor arbeidslivet. Dersom 1/3 av de sykmeldte kom i 50 % arbeid, vil BNP øke med NOK 1500 mrd. Friskgården har, i samarbeid med NTNU – Senter for helsefremmende forskning, utviklet FoU-prosjektet Arbeid som velferdsgode no 1. Prosjektet er 3-årig og målsettingen er å utvikle et måleverktøy for arbeidsinkludering og jobbmatch samt metodikk m kunnskapsgrunnlag for å utvikle verktøy for arbeidsinkludering og jobbmatch.

Tre ulike program som skal prøves ut

  1. Friskgården skal teste ut et konsept på lederstøtte for arbeidsinkludering
  2. BI har en doktorgradsstipendiat som tester ut et konsept på «Growth mindset» blant ledere og medarbeidere
  3. Friskgården skal teste ut et konsept på opplæring av arbeidsmiljøet på inkludering

Alle bedrifter som deltar inviteres som gjester til Friskgårdskonferansen 29. november 2017 – der prosjektet og bedriftene vil bli presentert

Prosjektleder: Bodil Myhr, Friskgården

Styringsgruppe: Tonje Bergin – Svein Myhr – Ellen Bergin – Aud Ramberg

Målgruppe: 25 bedrifter i Trøndelag i testpanelet

Målsetting:

Deltakerbedriftene skal ha en dokumentert effekt ihht egne mål i løpet av prosjektperioden med måleparametre som livsmestring, lederstøtte, jobbmatch, langtidsfrisk og arbeidsmiljø.

Ledelse: Friskgårdens bedriftsveileder i samarbeid med daglig leder

Tiltak 2017:

Trinn 1  Gjennomføre kartlegging og utvikle fagrapport arbeidshelse

Trinn 2  Utvikle og forankre handlingsplan arbeidshelse

Trinn 3  Gjennomføre skreddersydd intervensjon

Trinn 4  Evaluering / dokumentasjon av endring og effekt

Deltakeravgift :

Kr 10.000 for restauranter m inntil 15 medarbeidere

Kr 20.000 for restauranter med 16 – 30 medarbeidere

Kr 30.000 for restauranter med mer enn 30 ansatt

Påmelding: Bodil Myhr   bodil.myhr@friskgarden.no  tlf 93260002

Helsefremmende team 2016 - 2018

Hva kjennetegner team som får helt vanlige mennesker til å utvikle helt uvanlige resultater, sammen? Friskgården har, i samarbeid med NTNU – Institutt for organisasjonspsykologi, utviklet FoU-prosjektet Helsefremmende team. Prosjektet har et 3-årig varighet der målsettingen er å utvikle et måleverktøy for teamfunksjon og tilhørende metodikk m kunnskapsgrunnlag for å utvikle effektiv samhandling og samtidig ha en helsefremmende effekt på teammedlemmene.

Tre ulike program som skal prøves ut

  1. Friskgården skal teste ut et konsept på lederstøtte for helsefremmende arbeidsmiljø
  2. BI har en doktorgradsstipendiat som tester ut et konsept på «Growth mindset» blant ledere og medarbeidere
  3. Friskgården skal teste ut et konsept på medarbeideropplæring for lønnsomt nærvær

Alle bedrifter som deltar inviteres som gjester til Friskgårdskonferansen 29. november 2017 – der prosjektet og bedriftene vil bli presentert

Prosjektleder: Aud Ramberg, Friskgården

Styringsgruppe: Tonje Bergin – Svein Myhr – Ellen Bergin – Aud Ramberg

Målgruppe: 25 bedrifter i Trøndelag i testpanelet

Målsetting:

Deltakerbedriftene skal ha en dokumentert effekt ihht egne mål i løpet av prosjektperioden med måleparametre som lønnsomhet, arbeidsmiljø, sosial kapital, psykologisk kapital og jobbengasjement

Leveranse: Friskgårdens bedriftsveileder i samarbeid med daglig leder

Tiltak 2017:

Trinn 1  Gjennomføre kartlegging og utvikle fagrapport

Trinn 2  Utvikle og forankre handlingsplan arbeidshelse

Trinn 3  Gjennomføre skreddersydd intervensjon

Trinn 4  Evaluering / dokumentasjon av endring og effekt

Deltakeravgift :

Kr 10.000 for restauranter m inntil 15 medarbeidere

Kr 20.000 for restauranter med 16 – 30 medarbeidere

Kr 30.000 for restauranter med mer enn 30 ansatte

Påmelding: Aud Ramberg nås på e-psot   aud.ramberg@friskgarden.no  eller tlf 98246062

Robuste Restauranter 2016 - 2018

Friskgården har, i samarbeid med Helsedesign Bedriftshelsetjeneste og BI Handelshøyskolen, utviklet FoU-prosjektet Robuste restauranter. Prosjektet har et 3-årig varighet der målsettingen er å utvikle en skreddersydd og moderne bedriftshelsetjeneste for restaurantbransjen og dokumentere nytte-verdien og brukertilfredsheten på de tre programområdene i prosjektet. Friskgården trenger 12 restauranter i testpanelet.

Tre ulike program som skal prøves ut

  1. Friskgården skal teste ut et konsept på lederstøtte for helsefremmende arbeidsmiljø og lønnsomt nærvær
  2. BI skal ha en doktorgradsstipendiat som skal teste ut et konsept på «Growth mindset» blant ledere og medarbeidere
  3. HelseDesign skal teste ut et konsept på lederstøtte, risikoanalyse og avvikshåndtering

Alle bedrifter som deltar inviteres som gjester til Friskgårdskonferansen 29, november 2017 – der prosjektet og bedriftene vil bli presentert

Prosjektleder: Camilla Coward, Friskgården

Styringsgruppe: Tonje Bergin – Svein Myhr – Aud Ramberg – Ellen Bergin

Målgruppe:12-16 restauranter i Trøndelag i testpanelet

Målsetting:

Deltakerbedriftene skal ha en dokumentert effekt ihht egne mål i løpet av prosjektperioden med måleprametre som lønnsomhet, arbeidsmiljø, sykefravær og jobbengasjement

Leveranse: Friskgårdens bedriftsveileder i samarbeid med daglig leder

Tiltak 2017:

Trinn 1  Gjennomføre kartlegging og utvikle f agrapportarbeidshelse

Trinn 2  Utvikle og forankre handlingsplan arbeidshelse

Trinn 3  Gjennomføre skreddersydd intervensjon

Trinn 4  Evaluering / dokumentasjon av endring og effekt

Deltakeravgift :

Kr 10.000 for restauranter m inntil 15 medarbeidere

Kr 20.000 for restauranter med 16 – 30 medarbeidere

Kr 30.000 for restauranter med mer enn 30 ansatte

Påmelding: Fritz Samuelsen nås på  fritz.samuelsen@friskgarden.no eller tlf 95750217

Helsefremmende sykehjem 2018

Friskgården har, i samarbeid med NTNU og BI Handelshøyskolen, utviklet FoU-prosjektet Helsefremmende sykehjem 2018. Prosjektet har et 3-årig varighet der målsettingen er å utvikle et lederkonsept for helsefremmende sykehjem med arbeidsmiljø, langtidsfriske medarbeidere og lønnsomt nærvær som innsatsfaktorer. Friskgården trenger 12-16 sykehjem/avdelinger i testpanelet.

Tre ulike program som skal prøves ut

  1. Friskgården skal teste ut et konsept på lederstøtte for helsefremmende arbeidsmiljø
  2. BI har en doktorgradsstipendiat som tester ut et konsept på «Growth mindset» blant ledere og medarbeidere
  3. Friskgården skal teste ut et konsept på medarbeider-opplæring og arbeidsmiljøutvikling lønnsomt nærvær

Alle bedrifter som deltar inviteres som gjester til Friskgårdskonferansen 29. november 2017 – der prosjektet og bedriftene vil bli presentert

Prosjektleder: Ellen Bergin, Friskgården

Styringsgruppe: Tonje Bergin – Svein Myhr – Aud Ramberg – Ellen Bergin

Målgruppe: Sykehjem i Trøndelag

Målsetting:

Deltakerbedriftene skal ha en dokumentert effekt ihht egne mål i løpet av prosjektperioden med måleparametre som lønnsomhet, arbeidsmiljø, sykefravær og jobbengasjement

Ledelse: Friskgårdens bedriftsveileder i samarbeid med daglig leder

Tiltak 2017:

Trinn 1 Gjennomføre kartlegging og utvikle fagrapport arbeidshelse

Trinn 2  Utvikle og forankre handlingsplan arbeidshelse

Trinn 3  Gjennomføre skreddersydd intervensjon ihht handlingsplan

Trinn 4  Evaluering / dokumentasjon av endring og effekt

Deltakeravgift :

Kr 10.000 for restauranter m inntil 15 medarbeidere

Kr 20.000 for restauranter med 16 – 30 medarbeidere

Kr 30.000 for restauranter med mer enn 30 ansatte

Påmelding: Ellen Bergin nås på ellen.bergin@friskgarden.no  eller mobil 92418621

Mørk, Åsmund, NTNU. Suksessfaktorer for inkludering av unge voksne med sammensatte behov

MASTERPROSJEKT I PSYKOLOGI, NTNU.

Undersøkelser gjennomført av OECD viser at Norge har relativt lav arbeidsledighet sammenlignet med andre OECD land (OECD, 2008). Samtidig har det de siste årene vært uttrykt en bekymring, for veksten i unge mottakere av helserelaterte ytelser (Grødem, Nielsen, & Strand, 2014). At mange unge mennesker over lenger tid står utenfor skole og arbeid er bekymringsverdig fordi det har negative sosiale og økonomiske konsekvenser både for de unge, arbeidslivet og for samfunnet som helhet (Ose, Mandal, & Mordal, 2014).

Unge voksne med sammensatte behov

Årsakene til utviklingen ser ut til å være mange og sammensatte (Grødem mfl., 2014). I følge Hyggen (2013) kan det at unge blir stående utenfor arbeid og utdanning skyldes manglende muligheter, manglende motivasjon, egne aktive valg, andre forpliktelser eller helseplager. Gruppen er altså relativt heterogen, noe som har medført at man har definert unge voksne som står utenfor arbeid og utdanning på forskjellige måter i forskjellige sammenhenger. Jeg har sett det som mest hensiktsmessig å benytte meg av Ose et al. (2014) sin definisjon, som igjen tar utgangspunkt i Nav sin klassifisering.
NAV deler unge registrerte arbeidssøkere i to grupper: På den ene siden har vi de som klarer seg selv, som gjerne er ledige i kortere perioder etter fullført utdanning eller mellom jobber, og som ofte har rett til dagpenger. På den andre siden finnes unge med betydelige oppfølgingsbehov. Det er denne gruppen som kalles unge voksne med sammensatte behov. Unge voksne med sammensatte behov er med andre ord ungdommer som er tatt opp i nav systemet og vurdert til å ha et innsats eller oppfølgingsbehov.

 Problemstilling

Tidligere forskning har pekt på behovet for studier som tar for seg virksomheter som lykkes i å ta imot og beholde personer som ellers kan være marginalisert på arbeidsmarkedet (Grødem mfl., 2014).

En undersøkelse av unge voksne med sammensatte behov i Sør-Trøndelag viser at mange har behov for å få opparbeidet en mestringsfølelse, få selvtillit og selvfølelse, og mange vil ikke være klar for arbeidslivet før de har oppnådd dette. De trenger også arbeidsgivere som er villig til å la dem få prøve seg i arbeid, og som er villig til å tilrettelegge relativt mye (Ose mfl., 2014). Det er også gjort undersøkelser som viser at arbeidspraksis i ordinær virksomhet ikke nødvendigvis øker sannsynligheten for at ungdom som har falt ut av videregående skole senere kommer i fast jobb (Simson, 2012).

Inkludering av unge i arbeidslivet omfatter i mange tilfeller et samarbeid med flere parter: Nav, helsevesen, arbeidsgiver og den unge. De involverte ser alle ut til å ha et mål om at de unge skal komme ut i arbeid, men det kan være uenighet om hvilken vei til målet som er den beste.  «Det er ikke nok å si seg enige om felles mål. De ulike partene i et samarbeid må komme til ordet med sitt perspektiv og sin forståelse av situasjonen. Først da kan en forstå forutsetningene for at samarbeid ikke alltid går som planlagt og hva som kan bidra til å lykkes» (Ramvi, Skeie, & Løvereide, 2013). De unges stemme har ofte blitt glemt i denne sammenheng (Ramvi mfl., 2013), og kan derfor bidra til å utvide forståelsen vi har omkring problematikken.  Av samme årsak er det viktig å få med lederes perspektiv. I tillegg kan forholdet og samarbeidet mellom disse to partene tenkes å være viktig i inkluderingsprosessen, og dette er noe jeg ønsker å se nærmere på i min undersøkelse.

Utvalg

Utvalget vil bestå i personer i alderen 18-30 år som har kommet ut i ordinært arbeid etter samarbeid med Friskgården, og ledere som har hatt direkte kontakt med unge voksne i arbeidspraksis.  

Metode

Datasamlingsmetodene er semi-strukturerte dybdeintervju. Kvalitativ analyse.

Kilder

Grødem, A. S., Nielsen, R. A., & Strand, A. H. (2014). Unge mottakere av helserelaterte ytelser. Hentet fra http://fafo.no/images/pub/2014/20384.pdf

Hyggen, C. (2013). Unge i og utenfor arbeidsmarkedet i Norden. Søkelys på arbeidslivet, 4(30), 357–378. Hentet fra http://www.idunn.no/spa/2013/04/unge_i_og_utenfor_arbeidsmarkedet_i_norden

OECD. (2008). Jobs for Youth/Des emplois pour les jeunes: Norway 2008. doi:10.1787/9789264049208-en

Ose, S. O., Mandal, R., & Mordal, S. (2014). Utfordringer med ungdomssatsingen i Sør-Trønderlag Et system- og aktørperspektiv. Hentet fra http://www.sintef.no/globalassets/upload/helse/endeligrapporta26225_19aug.pdf

Ramvi, E., Skeie, L., & Løvereide, L. (2013). Veien inn i arbeidslivet . Lederes erfaring med inkludering av unge voksne med psykiske helseplager. Hentet fra https://www.nav.no/no/NAV+og+samfunn/Kunnskap/Rapportarkiv/_attachment/354067?_download=true&_ts=1404e56ff38

Simson, K. Von. (2012). Veier til jobb for ungdom uten fullført videregående opplæring : Kan vikarbyråer og arbeidsmarkedstiltak lette overgangen fra utdanning til arbeidsliv ? Søkelys på arbeidslivet, 1-2(29), 76–96. Hentet fra http://www.idunn.no/spa/2012/01-02/veier_til_jobb_for_ungdom_uten_fullfoert_videregaaende_opplaer

Svensk-Norsk samarbeid Mittuniversitetet. Vinberg/Landstad. Forskningsprosjekt for å utvikle bedre helsefremmende tjenester til små og mellomstore bedrifter

FORSKNINGSPROSJEKT FOR Å UTVIKLE BEDRE HELSEFREMMENDE TJENESTER TIL SMÅ OG MELLOMSTORE BEDRIFTER.

 

 

Mittuniversitetet i Sverige med forskerne Stig Vinberg, Bodil Landstad og Linda Nâsstrôm, har innledet et samarbeid med bedriftshelsetjenestene Friskgården i Norge og Commodia i Sverige. Målsettingen er å utvikle og teste ut en norsk og en svensk modell for helsefremmende innsats overfor ledere og medarbeidere i bedrifter med omlag 10 ansatte. Forskningen skal bidra med økt kunnskap om lederskap, helse, arbeidsvilkår og relevante helsefremmende tiltak i små bedrifter.

Dette er et tre-årig prosjektet (2013-2016) finansiert av AFA Forsikring i Sverige.

 

 

Den norske modellen

10 bedrifter fra Inn-Trøndelag med omlag 10 ansatte får tilbud om å delta i prosjektet. Friskgården vil samarbeide med arbeidslivssentret i Nord-Trøndelag både når det gjelder rekruttering og oppfølging av bedriftene. Disse bedriftene blir intervensjonsbedrifter. I tillegg rekrutteres det 10 kontrollbedrifter.

 

 

Hva innebærer det å delta i forskningsprosjektet ?

  1. Kartlegging av bedriftens helse- og arbeidsmiljøberedskap. Kartleggingen gjennomføres både elektronisk og ved samtale med leder (2 timer)
  2. Handlingsplan med tiltak for å styrke bedriftens robusthet.
  • For leder: På 3 samlinger à 3 timer vil leder få tilgang på verktøy for helsefremmende ledelse.
  • For alle medarbeidere: Lære og trene smarte verktøy for å styrke egen mental og fysisk arbeidshelse, omstilling og engasjement. 3 samlinger årlig à 2-3 timer hver gang. Samlingene kan gjennomføres i tilknytning til personalmøter eller andre samlinger i bedriftens egen regi.

Forskning for å måle effekt av tiltakene

10-11.mars 2013: Tilbud til bedriftslederne om å delta på 1 dags prosjektstart ved Nasjonal Vintersportssentrum i Østersund. Det vil bli gitt individuell oppfølging til lederne. Organisering med felles transport.

Gjennom prosjektperioden vil forskerne gjøre egne avtaler om bedriftsbesøk. Informasjon fra bedriftene vil være et meget viktig ledd i kunnskapsutviklingen. Informasjon vil bli hentet inn både som intervju / samtaler, testing og utfylling av spørreskjema.

 

Myhr, Arnhild, NTNU. Individ- og miljøbetingende ressurser som determinanter for integrering i arbeidsliv blant unge voksne

Arnhild Myhr: Doktorgradsprosjekt. Nærings-PhD – et samarbeid mellom NTNU, Helsevitenskap, Forskningsrådet og Friskgården
2011 – 2015
«Individ- og miljøbetingende ressurser som determinanter for integrering i arbeidsliv blant unge voksne»

Prosjektetsammendrag
Det er et stort behov for mer kunnskap om den økende drop-out problematikken i skole og arbeidsliv blant unge voksne. Gode tiltak som fremmer integrering i arbeidsliv blant unge voksne krever en inngående biopsykososial (1) forståelse der biologiske, psykologiske og sosiale aspekter sees i sammenheng. Basert på en salutogen (2) tilnærming med fokus på motstandsressurser og faktorer som støtter menneskelig helse, har vi som et uttalt mål i denne studien å bidra til økt kunnskap om faktorer som integrerer flere unge voksne i arbeidslivet og sørger for bedre og mer effektive rehabiliterings- og behandlingsregimer for denne målgruppen.

Metode: Det planlegges å utføre fire delprosjekter i PhD-arbeidet hvor de tre første delprosjektene er retrospektive kvantitativ studier basert på helsedata hentet fra FD trygd, Folkeregistret, Reseptregistret, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) og Friskgårdsdatabasen.  Det siste delprosjektet er en prospektiv kvantitativ og kvalitativ studie basert på helsedata hentet fra Friskgårdens program ”Ungdom på alvor”.

Formålet med prosjektet er å frambringe økt viten i hva som kjennetegner den vellykkede prosessen der unge voksne blir aktive deltakere på sentrale områder i samfunnet.  Vi vil besvare fire problemstillinger for å øke kunnskapen på dette feltet, og disse er beskrevet i egne delprosjekt under: 

  1. Hvordan er arbeidsdeltakelse blant unge voksne i Norge?
  2. Hva karakteriserer unge voksne som på et tidspunkt ikke har vært arbeidsdeltakende, men som senere har klart å komme seg i eller tilbake til arbeid?
  3. Hva karakteriserer de unge voksne som ikke er arbeidsdeltakende som oppnår positive effekter av Friskgårdens arbeidsretta rehabilitering?
  4. Er stabilisering i bosituasjon blant unge en suksessfaktor for inkludering og mestring på andre sentrale livsområder, slik som skole, arbeid og fritid?

 

 

 

Be Sociable, Share!