Gjennomførte mastergradsprosjekter

Larsen, Benedicte Sletten, NTNU 2016. Betydningen av «Sense of Coherence» for jobbengasjement og jobbtilfredshet blant ansatte med gradert sykefravær.

NTNU, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse

Psykologisk institutt; Arbeids- og organisasjonspsykologi.

Benedicte Sletten Larsen, Masteroppgave

Betydningen av «Sense of Coherence» for jobbengasjement og jobbtilfredshet blant ansatte med gradert sykefravær.

April 2016

Sammendrag

Formålet med denne tverrsnittstudien var å undersøke relasjonen mellom «Sense of Cohenrence» (SOC), jobbengasjement og jobbtilfredshet blant ansatte med gradert sykefravær. Det ble antatt at «Sense of Coherence» har en sammenheng med jobbengasjement og fem fasetter av jobbtilfredshet. Det ble også antatt at jobbengasjement har en medierende effekt i relasjonen mellom «Sense of Coherence» og de fem jobbtilfredshetsdimensjonene.

406 ansatte med gradert sykefravær deltakende på Friskgårdens kurs- og rehabiliteringstiltak ble inkludert i studien. Resultatene fra PLS-SEM analysen viste at SOC har en positiv sammenheng med jobbengasjement, samt fire av fem tilfredshetsdimensjoner. I tillegg ble det funnet at jobbengasjement fungerte som en mediator mellom SOC og de fem jobbtilfredshetsdimensjonene. Det ble imidlertid ikke funnet en sammenheng mellom SOC og jobbtilfredshetsdimensjonene; tilfredshet med «oppnåelse, verdi og vekst».

Funnene i oppgaven støtter motivasjonsprosessen i JD-R modellen, og er med på å belyse viktigheten av SOC for jobbengasjement og jobbtilfredshet blant ansatte med gradert sykefravær. Dette kan bidra til å utvide fokusområder i sykefraværsforskningen, og sørge for et relativt nytt og komplementært syn på hvordan man kan arbeide med sykefraværsproblematikken Norge står overfor i dag. Det bær imidlertid utføres flere undersøkelser på området blant ansatte med gradert sykefravær for å bekrefte funnene fra denne studien.

Nøkkelord: Sense of Coherence, salutogenese, jobbengasjement, jobbtilfredshet, gradert sykefravær

Aaslid, Sigrid Mjølhus , NTNU 2016 Suksessfaktorer for utdanning og arbeidsdeltakelse hos «utsatte unge.

NTNU, Fakultet for helse – og sosialvitenskap

Institutt for helsevitenskap

 

Sigrid Mjølhus Aaslid, ; Masteroppgave i aktivitet og bevegelse

Suksessfaktorer for utdanning og arbeidsdeltakelse hos «utsatte unge»

Vår 2016

Sammendrag

En bærekraftig velferdsstat avhenger av at en stor del av befolkningen er sysselsatt. I løpet av de siste tiårene har både antallet og andelen unge mottakere av midlertidige helserelaterte ytelser økt. Dette har ugunstige helse- og sosioøkonomiske konsekvenser for de det rammer, så vel som for samfunnet.

Hensikten med denne studien var å undersøke hva «utsatte unge» mener kan være suksessfaktorer for utdanning og arbeid og hvordan en kan forstå deres erfaringer.

Kvalitative individuelle dybdeintervju ble benyttet som metode for innhenting av data. Informantene besto av syv unge som er eller har vært en del av et rehabiliteringsopplegg for å komme tilbake til utdanning og/eller arbeid. Systematisk tekstkondensering ble brukt som analysemetode.

Resultatene indikerer at de utsatte unge har håndtert skolegang og ordinært arbeid dårlig. De uttrykker at tidlig, tett og tilrettelagt oppfølging av èn veileder over tid kan være suksessfaktor for å fullføre utdanning og/eller komme i arbeid. Informantene drømmer om en meningsfull hverdag, som inkluderer ordinært lønnsarbeid og uavhengighet fra NAV.

Suksessfaktorer for utdanning og arbeid kan være tidlig og tett oppfølging alt fra før skolestart for å hindre frafall i skolen. Denne oppfølgingen bør fokusere på å forebygge mobbing og skulking, samt tidlig utredning for helseplager som gir behov for tilrettelagt utdanningsløp. Det bør også legges vekt på at alle barn og unge skal oppleve mestring i skolen. Betydningen av èn veileder som følger tett opp og hjelper med koordinerte tjenester og behandlingstilbud fra ulike instanser i hjelpeapparatet, peker seg ut som en av de viktigste suksessfaktorene for utdanning og arbeid hos «utsatte unge». Flere utsatte unge har en rekke helserelaterte problemer og mener de ikke er klare for å fullføre utdanning og/eller komme i arbeid før de har fått hjelp til å håndtere disse. Studien stiller spørsmål om utdanningssystemet har for mye teori framfor praksis, og om arbeidslivet har for høye krav i forhold til kvalifikasjoner i form av utdanning.

Nøkkelord: Utdanning, arbeid, helse, salutogenese, individuelle dybdeintervju.

Tangre, Margrethe Ulfsbøl, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) 2016. Betydningen av arbeidsrettet rehabilitering for å vende tilbake til arbeidslivet – En kvalitativ studie av deltakernes erfaringer.

Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU)

Institutt for landskapsplanlegging

 

Master i Folkehelsevitenskap

Vår 2016

Margrethe Ulfsbøl Tangre

Betydningen av arbeidsrettet rehabilitering for å vende tilbake til arbeidslivet –  En kvalitativ studie av deltakernes erfaringer.

Sammendrag

Bakgrunn: Det er en stor andel sykmeldte og uføre arbeidstakere som har en restarbeidsevne, men som fortsetter å motta sykmelding eller uførestønad. Samfunnsmessig er det mye å hente på å ha et inkluderende arbeidsliv som ivaretar og sørger for at de med redusert arbeidskraft kan stå i arbeid. Hensikten med denne studien har vært å få økt forståelse for de faktorer som kan ha betydning for om et individ returnerer til arbeidslivet etter endt arbeidsrettet rehabilitering.

Teori: Selvbestemmelsesteorien til Ryan og Deci er valgt som teoretisk rammeverk som beskriver hvordan de grunnleggende behovene tilhørighet, autonomi og kompetanse, dersom optimalt og individuelt oppnådd, vil påvirke om et individ opplever god helse og velvære og som kan være viktig for å komme tilbake til arbeidslivet.

Metode: I tråd med fenomenologisk framgangsmåte har studien hatt fokus på informantenes erfaringer og at disse er gjengitt så opplevelsesnært som mulig. Data ble innhentet ved 2 fokusgruppeintervjuer og 3 enkeltintervjuer. Totalt 11 personer har blitt intervjuet. Målgruppen har vært menn og kvinner i yrkesaktiv alder som har deltatt på arbeidsrettet rehabilitering via Friskgården. Tiltaket retter seg mot personer med muskel- og skjelettlidelser, lettere psykiske lidelser, utbrenthet, fibromyalgi eller arbeidskonflikter. Informantene var på intervjutidspunktet enten i lønnet arbeid eller arbeidspraksis.

Resultat: 5 hovedtema framkom som viktig for returnering til arbeidslivet: aksept av egen situasjon, personlig innstilling, bevisstgjøring, tilrettelegging og bli sett og et sosialt nettverk / fellesskap.

Konklusjon: Denne studien har undersøkt deltakernes erfaring med arbeidsrettet rehabilitering og hva som skal til for å komme i arbeid igjen etter lang tids fravær. Undersøkelsen viser at tilrettelegging og avklaring av restarbeidsevne samt aksept av egen situasjon har stor betydning for tilbakevending til arbeidslivet. Økt bevisstgjøring synes også å ha en betydning for tilbakevendingen. Personlig innstilling og sosial støtte synes å være medvirkende faktorer for en vellykket tilbakevendingsprosess.

Nøkkelord: arbeidsrettet rehabilitering, selvbestemmelsesteori, aksept av egen situasjon, bevisstgjøring, personlig innstilling, tilrettelegging, sosial støtte.

Ringstad, Anita, Høgskulen i Volda 2015. Mestring og Myndiggjøring. Helsefremmende faktorer og langtidsnærvær på arbeidsplassen

Mestring og Myndiggjøring

Helsefremmende faktorer og langtidsnærvær på arbeidsplassen

Anita Ringstad, Høgskulen i Volda, mai 2015

Sammendrag

Bakgrunn:
Det har vært et stort fokus på sykefravær siste tiden. Mye av forskningen og
debattene har dreid seg om de skadelige sidene ved arbeidet. Det har likevel vært en endring av
fokus til å vektlegge arbeidstakeres nærvær og arbeidets helsefremmende sider siste årene. Til
tross for det, påpekes det at det enda er få studier som vektlegger hva som fremmer helse på
arbeidsplassen. Formålet med denne studien er å undersøke faktorer som kan ha sammenheng
med langtidsnærvær på arbeidsplassen. Å finne positive faktorer som kan virke fremmende på
arbeidsplassen kan kanskje benyttes i det videre arbeidet med å utvikle helsefremmende
arbeidsplasser.

Metode:
Studien er en kvantitativ tverrsnittstudie som har benyttet data fra Friskgården
databank. Den består av data innsamlet hos alle Friskgårdene i Norge. Deltagerne i denne
studien, er ansatte i bedrifter tilknyttet tiltaket FriskBedrift. Det er et opplæringsprogram gitt til
bedrifter med mål om å styrke ledere, ansatte og arbeidsmiljø i et langtidsfriskperspektiv.

Resultat:
Det var 1398 personer som har deltatt i studien. 75 % av disse var kvinner, og 25 %
menn. Av disse var det 24,1 % som hadde hatt langtidsnærvær siste 12 måneder. Menn (28,9
%) hadde noe høyere andel langtidsnærvær enn kvinner (22,5 %). Det var generelt små
forskjeller mellom langtidsnærværgruppen og fraværsgruppene i forhold til alder,
stillingsprosent og utdanning. For både arbeidsmiljø, jobbengasjement og OAS er det en liten,
men signifikant forskjell på gjennomsnittscorene for de ulike nærvær- og fraværsgruppene.
Regresjonsanalysen viser at systemorientert arbeidsmiljø, jobbengasjement, OAS og kjønn har
signifikant betydning for nærvær og fravær. De uavhengige variablene forklarte likevel bare
6,8 % av den totale variansen i nærvær og fravær. Hos kvinner forklarte modellen 6,2 %, og
systemorientert arbeidsmiljø, jobbengasjement, OAS og utdanning hadde signifikant
betydning. For menn forklarte modellen 8,9 %, og bare jobbengasjement og stillingsprosent
hadde signifikant betydning.

Konklusjon:
Studien konkluderte med at både arbeidsmiljø, jobbengasjement og OAS har en
liten, men signifikant korrelasjon til nærvær og fravær. OAS, jobbengasjement, systemorientert
arbeidsmiljø og utdanning hadde sammenheng med kvinners nærvær. Jobbengasjement hadde
størst sammenheng med menns nærvær. På bakgrunn av disse resultatene, kan det være
interessant å utforske videre nærværsfaktorer i arbeidsmiljøet.

Nøkkelord: Langtidsnærvær, arbeidsevne, helsefremmende arbeidsplasser, arbeidsmiljø,
jobbengasjement, opplevelse av sammenheng (OAS), salutogenese, JD-R modellen, kjønn.

Coward, Camilla, Universitetet i Oslo 2015. Sense of coherence hos langtidssykemeldte med sammensatte plager

Sense of coherence hos langtidssykemeldte med sammensatte plager

Assosiasjoner mellom Sense of Coherence og andre helserelaterte faktorer 

Camilla Coward, Universitetet i Oslo, Januar 2015 

Sammendrag 

Bakgrunn

Langvarig sykefravær er kostnadskrevende og lite hensiktsmessig i et samfunnsperspektiv. Man vet en del om årsaker til langvarig sykefravær, samtidig som det er uenighet omkring de viktigste forklaringsmekanismene. Enkelte forskere stiller spørsmålstegn ved om årsakene først og fremst er knyttet til sykdom eller om det er årsaksmekanismer knyttet til andre karakteriska som ligger bak. Formålet med denne studien er å forsøke å bidra til økt kunnskap om helse, ressurser og utfordringer hos langtidssykemeldte. Dette gjøres ved beskrivelse av Sense of Coherence (SOC) og et utvalg andre helserelaterte faktorer hos langtidssykemeldte. 

Materiale og metode

Studien er en tversnittstudie og inkluderer 892 langtidssykemeldte. Deltakerne ble rekruttert fra en database fra Friskgården, et rehabiliteringssenter i Norge. Spørreskjema er utfylt ved oppstart i tiltak på Friskgården. Sense og Coherence (SOC), Hospital Anxiety and Depression scale (HADS), smerteplager, søvnkvalitet, avslapningsevne, mestringstro, livsstyring, egenverd, optimisme og bekymring er undersøkt. Bivariate regresjonsanalyser og multippel lineær regresjonsanalyse ble utført for å undersøke sammenhenger mellom variablene. Det er kontrollert for kjønn, alder og utdanningsnivå. 

Resultater

Gjennomsnittlig SOC hos vårt utvalg langtidssykemeldte var på 59.4. Kjønn og utdanningsnivå hadde ikke signifikant betydning for SOC, mens alder har signifikant betydning for SOC ved bivariat lineær regresjon (p<0.001). Alder, angst, depresjon, livsstyring, egenverd, optimisme og bekymring var assosiert med SOC i en multivariabel lineær regresjonsmodell som forklarte 64 % av variasjonen i SOC i vår studie. 

Konklusjon

Resultatene fra denne studien tyder på at SOC i vårt utvalg langtidssykemeldte er svakere enn tidligere sammenlignbare studier på «friske» voksne. Videre kan det tyde på at symptomer knyttet til angst og depresjon målt ved HADS er mindre uttalt hos vårt utvalg enn det som er vist i tidligere studier på langtidssykemeldte. De uavhengige variablene alder, angst, depresjon, livsstyring, egenverd, optimisme og bekymring forklarer 64 % av variasjonen i SOC i vår studie. Resultatene tyder på at SOC kan bidra til økt og mer nyansert forståelse av helse hos langtidssykemeldte.

Stikkord: Sense of coherence (SOC), salutogenesen, langtidssykemeldte, lettere psykiske lidelser, sammensatte plager.

Grindland,Ida, UiS 2014. Helsefremmende lederskap - en kvalitativ studie

Masteroppgave i Helsevitenskap, Universitetet i Stavanger

Juni 2014

Ida Grindland

«Helsefremmende lederskap – En kvalitativ studie»

SAMMENDRAG

Hensikten med studien var å få økt kunnskap om leders oppfatning og erfaring med helsefremmende lederskap i norsk kontekst. Problemstillingen som har dannet grunnlaget for studien er: Hvilke oppfatninger og erfaringer har ledere med helsefremmende lederskap ? Videre dannet følgende forskningsspørsmål grunnlaget for å besvare problemstillingen:

* Hvordan oppfatter ledere helsefremmende lederskap ?

* Hvilke erfaringer har ledere med helsefremming på arbeidsplassen ?

 

Studien har et eksplorerende design hvor kvalitative, individuelle, semistrukturerte intervjuer av åtte ledere ble benyttet som metode. Lederne som ble intervjuet hadde nylig deltatt på et lederutviklingskurs i regi av Friskgården. Analyseprosessen baserte seg på meningsanalyse. Studien avdekket ansvar som en hovedkategori som gikk igjen i alle underkategoriene. Helsefremmende lederskap innebar å ta ansvar for: ansattes helse, relasjonelle forhold, systemet og arbeidsmiljøet, tilbakemeldingskultur og sykefraværet på arbeidsplassen. Helsefremmende lederskap innebærer at arbeidsplassen oppleves som helsefremmende for de ansatte, noe som videre kan bidra til at jobben blir en helsefremmende arena, som igjen bidrar til et helsefremmende samfunn.

Studien viser at det at lederne tar ansvar er sentralt i helsefremmende lederskap. Leder som tar ansvar for de ansattes helse tilrettelegger for et helsefremmende arbeidsmiljø og skaper dermed en helsefremmende arbeidsplass. Studien viser at ledernes oppfatninger om hva som er helsefremmende lederskap har innvirkning på deres handlinger og får konsekvenser for avgjørelser. Lederne viser til erfaringer med at deres ansvar har betydning for helsefremming både på individ-, gruppe- og relasjonelt nivå på arbeidsplassen og også for helsefremming i samfunnet. Dette gjennom at et helsefremmende lederskap bidrar til at arbeidsplassen oppleves som helsefremmende for de ansatte noe som videre bidrar til et mer helsefremmende samfunn. Lederne viste til få konkrete helsefremmende tiltak i organisasjonen. Funnene viser manglende sammenheng mellom det lederne sier om hva som er helsefremmende og det de konkret har satt i gang av tiltak.

Mortensen,Mari Tande, NTNU 2014. Arbeid og ressurser som fremmende for ens sence of coherence, i lys av ulike arbeidsgrupperinger og sosiøkonomisk status

Mari Tande Mortensen, Master i Helsevitenskap, NTNU

2013

Arbeid og ressurser som fremmende for ens «sense of coherence», i lys av ulike arbeidsgrupperinger og sosioøkonomisk status.

 

SAMMENDRAG

I denne studien er det undersøkt forholdet mellom Antonovskys «opplevelse av sammenheng», og egen opplevelse av arbeidsmiljø, i tillegg til at det er sett på sosioøkonomisk status og arbeidsgruppering.

Det har vist seg at det er forskjeller for vurdering av arbeidsmiljø avhengig av hvilken arbeidsgruppe en tilhører. Personer i selvstendige og akademiske yrker viste seg å ha høyest vurdering av arbeidsmiljø. Samtidig var personer som arbeidet i serviceyrker de med lavest vurdering av arbeidsmiljøet. Det gjentok seg både for indre og ytre ressurser.

Det er sammenheng mellom vurdering av arbeidsmiljø og «opplevelse av sammenheng», men sammenhengen med «indre ressurser» var noe sterkere.

Arbeidsmiljø og sosioøkonomisk status viste seg å være av avgjørende rolle for «opplevelse av sammenheng». Ved nærmere undersøkelser viste det seg altså at de indre ressurser bidrar til OAS, men ei ytre ressurser. Dette kan tyde på de individuelle egenskaper er av større betydning enn de sosiale for OAS, ihvertfall i denne studien. Arbeidsgruppering tilførte ikke noen forklaringsverdi for OAS, og verken stillingsstørrelse eller kjønn var av signifikant betydning for OAS i denne studien.

Arbeidslivet er en stor del av vår hverdag og det er viktig at tiden som benyttes her virker helsefremmende. Hvordan å implementere dette vil derfor være av betydning og det vil være viktig med mer forskning på dette området.

Sommerseth,Marit, NTNU 2014. Hva kjennetegner langtidssykemeldte med høy angst og depresjon som mestrer overgangen fra rehabilitering tilbake til arbeidslivet?

Marit Sommerseth, Masteroppgave i Helsevitenskap, NTNU.

 

Mai 2014

 

Hva kjennetegner langtidssykemeldte med høy angst og depresjon som mestrer overgangen fra rehabilitering tilbake til arbeidslivet ?

En kvantitativ tverrsnittsstudie

 

 

SAMMENDRAG

Depresjon og angst er en vesentlig årsak til et stort og økende sykefravær. Både individuelle og mangfoldige faktorer er av betydning for om langtidssykemeldte med høyt angst- og depresjonsnivå vender tilbake til jobb. Hensikten med denne oppgaven var å identifisere hva som kjennetegner langtidssykemeldte med høyt angst- og depresjonsnivå som mestrer overgangen tilbake til arbeidslivet.

Oppgaven bygger på registerdata fra et rehabiliteringsprogram i Midt-Norge. Det er anvendt kvantitative tverrsnittsdata ved endt rehabilitering. Totalt ble 430 langtidssykemeldte med høyt angst- og depresjonsnivå, som hadde deltatt i et 57-ukers tverrfaglig rehabiliteringsprogram, røyking inkludert. Hospital Anxiety and Depression Scale (HADS) ble anvendt for å selektere respondenter med angst- og depresjonsnivå som var lik eller større enn 8. Deltakerne ble inndelt i to grupper; de som var «på vei inn i / i» arbeid (ARB) (n=268) og «på vei ut / ikke i» arbeid (ikke-ARB) (n=162). Gruppene ble sammenlignet på bakgrunns- og funksjonsvariabler. Ulike aspekter av fungering (smerte, kognitiv funksjon, personlige egenskaper og restitusjon) ble målt ved enkeltspørsmål fra VAS-skalaer, og ved den validerte COOP/WONCA – skalaen. Opplevelsen av sammenheng (OAS) skalaen ble anvendt som et mål på deltakernes mestringsressurser.

 

Resultater

Det var ingen forskjell mellom ARB og ikke-ARB på alder, kjønn, utdanning, opplevelsen av tilstrekkelig med venner, hyppighet av deltakelse i foreningsvirksomhet, røyking, medikamentbruk, alkoholforbruk, kognitiv funksjon, personlige egenskaper, restitusjon, følelsemessige problemer, daglige og sosiale aktiviteter, bedre eller dårligere helse, samlet helsetilstand eller OAS. Alderen til respondentene i ARB- og ikke-ARB-gruppen varierte fra 23 til 57 år. Begge gruppene angir svak OAS. Det ble imidlertid funnet signifikant forskjell mellom gruppene hvor ARB kjennetegnes ved type arbeid (p<0.001), lavere stillingsstørrelse (p<0.05), de plages mer av de fysiske smertene (p<0.01), anser seg selv som mindre verdifull (p<0.05), mindre energi (p<0.05), dårligere søvnkvalitet (p<0.01) og dårligere fysisk form (p<0.01) enn ikk-ARB-gruppen.

 

Konklusjon

ARB-gruppen rapporterer signifikant lavere fungering på en rekke funksjonsvariabler sammenlignet med ikke-ARB-gruppen. Longitudinelle studier er nødvendig for å få mer kunnskap om mekanismer som fremmer prosessen med å vende tilbake til arbeid blant mennesker med høyt angst- og depresjonsnivå.

Engebretsen, June, UiO 2013. Hvordan erfarer arbeidstakere å være sykenærværende?

June Engebretsen – Masteroppgave Seksjon for helsefag, University of Oslo

2013

Hvordan erfarer arbeidstakere å være sykenærværende?

SAMMENDRAG

 

Denne oppgaven handler om sykenærvær. Utgangspunktet for oppgaven er egen nysgjerrighet for hvordan det erfares å være sykenærværende. Dette kommer frem gjennom prosjektets hovedproblemstilling: ”Hvordan erfarer arbeidstakere å være sykenærværende?”.

For å finne ut av dette har jeg gjort fem kvalitative forskningsintervjuer der jeg har intervjuet arbeidstakere innenfor IA-bedrifter. Sentrale begreper for oppgaven som ”sykenærvær” og ”IA” (inkluderende arbeidsliv) presenteres og forklares i oppgavens andre del som representerer den kontekstuelle rammen rundt prosjektet. Etter dette følger en presentasjon av en fenomenologisk virkelighetsoppfatning med filosofen Merleau-Ponty som hovedforankring. Det betyr at kroppen får en spesiell posisjon gjennom denne oppgaven. I den teoretiske delen redegjøres det også for begreper som sykdom og helse som er sentrale og gjennomgående i oppgaven.

Den teoretiske referanserammen følges opp av den metodiske delen av prosjektet. Jeg har brukt intervjuer for å få tilgang til sykenærværendes erfaringer. Personene jeg har intervjuet blir kort presentert i oppgavens analysedel.Analysedelen består av to deler. En del der mine empiriske funn blir presentert og en del der funnene blir diskutert opp mot teori og tidligere forskning.

Et av mine hovedfunn knytter seg til deltakerens ” erfaringer knyttet til tid og rom”, der deltakerens fremtidsutsikter får mye fokus og ” menin i arbeidsdeltakerens livsverden, knyttet til arbeid” der blant annet jobbens betydning for arbeidstakeren er sentral tematikk. Funn viser at arbeidstakeren innenfor IA-bedrifter er bekymret for sin arbeidssituasjon og for fremtiden i forhold til sin økonomiske og sosiale situasjon. I analysen kommer det også frem hvordan jobben tillegges en endret betydning i arbeidstakeren livsverden i det sykdom inntreffer i livet. Jobben blir både mer og mindre betydningsfull på samme tid.

Det er stor kompleksitet og allsidighet i funnene. Dette går igjen gjennom hele analysedelen. Oppgaven preges av at fenomener kan erfares og forstås på ulike måter. Det er ingen ensidig forståelse, forklaring eller fortolkning.

Avslutningsvis i oppgaven trekkes det frem hvordan funnene i denne oppgaven kan bidra til ny innsikt og forståelse i den sykenærværendes livssituasjon. Det diskuteres kort hvorfor denne kunnskapen er viktig og hvordan den kan brukes og relateres til praksis.

Ruud, Lars, NTNU 2013. Betydningen av jobbengasjement og sense of coherence for arbeidsnærvær.

Lars Martin Roaldset Ruud

Masteroppgave i helse- organisasjons- og kommunikasjonspsykologi NTNU

2013

Betydningen av jobbengasjement og «Sense og Coherence» for arbeidsnærvær.

 

Sammendrag

Formålet med denne studien var å undersøke om jobbengasjement og «sense of coherence», samt enkelte bakgrunnsvariabler predikerer langtidsnærvær. Utvalget bestod av 643 arbeidstakere fra 18 til 68 år fra Akershus, Nord- og Sør-Trøndelag. Totalt rapporterte 26,8% av de ansatte at de hadde langtidsnærvær de siste 12 månedene. Den logistiske regresjonsanalysen viste at både SOC og jobbengasjement signifikant predikerer langtidsnærvær. Ansatte som er engasjerte og opplever arbeidshverdagen og livene sine som begripelige, håndterbare og meningsfulle har en større sannsynlighet for å ha langtidsnærvær. Arbeidstakere med høyest mulig skåre på SOC og jobbengasjement hadde 61,07% sannsynlighet for langtidsnærvær. Denne prosentandelen minket til 1,24% for arbeidstakere med lavest mulig skåre på de nevnte variablene. Det blir på bakgrunn av tidligere teori og empiri diskutert om transformerende lederskap kan være en viktig medierende nærværsfaktor som kan bidra til å øke nivået av SOC og jobbengasjement hos de ansatte, og derigjennom bidra til økt nærvær.

Nøkkelbegreper: langtidsnærvær, nærværsfaktorer, jobbengasjement og «sense of coherence»

Jørstad, Camilla, UiO 2012. Work presence and sense of coherence among employees with pain.

Camilla Jørstad – Master Thesis – Health Sciences, University of Oslo

2012

Work presence and ”Sense of Coherence” among employees with pain

Sammendrag

Bakgrunn: Smerte er vanlig hos arbeidstakere i den vestlige delen av verden. Et av hovedmålene til den norske regjeringen innenfor helse og velferd er å stimulere til å ha flest mulig i jobb (nærvær). Hvordan personer håndterer en jobbsituasjon med smerter kan være ulik. ”Opplevelse av sammenheng” (SOC/OAS) er en persons kapasitet til å respondere til en stresset situasjon, både kognitivt og emosjonelt. Formålet med denne studien var å undersøke om det var en sammenheng mellom det å være på jobb med smerter (nærvær) og en persons kapasitet til å respondere til en stresset situasjon (SOC/OAS). Andre faktorer som kan ha en relasjon til nærvær ble også undersøkt. Det var smerteintensitet og demografiske variabler.

Materiale og metode: Denne studien var en tverrsnittstudie med 1121 arbeidstakere med smerter, både de som var tilstede på jobb og sykemeldte. Deltakerne ble rekruttert fra en database fra Friskgården, et rehabiliteringssenter i Norge. Spørreskjemaene ble fylt ut fra 1. januar 2003 til 2.november 2010. En uavhengig t-test og en logistisk regresjonsanalyse ble utført for å undersøke mulige sammenhenger mellom nærvær og variablene SOC/OAS, smerteintensitet og demografiske variabler.

Resultater: Det var ingen statistisk signifikant sammenheng mellom nærvær og SOC/OAS hos arbeidstakere med smerte (p=0.27). Andre faktorer som hadde en signifikant sammenheng med nærvær var kjønn, stillingsprosent, smerteintensitet og alder (p<0.02).

Konklusjon: Det å ha smerte kan forstås som en stresset situasjon, som vi bruker SOC til å håndtere. Basert på resultatene i denne studien, var ikke SOC en essensiell faktor for nærvær hos arbeidstakere med smerte. Det var andre faktorer som påvirket om personer henvist til Friskgården var på jobb eller sykemeldt når de hadde smerte. Disse var kjønn, stillingsprosent, smerte intensitet og alder. Ulikt utvalg sammenliknet med tidligere studier kan være en av forklaringene til hvorfor dette resultatet skiller seg fra tidligere forskning. Denne studien representerte hovedsakelig en gruppe med lav sosio økonomisk bakgrunn.

Stikkord: “Sense of Coherence” (SOC)/”Opplevelse av sammenheng” (OAS), nærvær, sykefravær, arbeidstakere, smerte.

Petersen, Elistbeth, NTNU 2011. Physical activity. Sense of coherence and functional health status in individuals with chronic musculoskeletal pain.

Elisabeth Petersen   –  Master Helsevitenskap NTNU

2011

Physical activity. Sense og coherence and functional health status in individuals with chronic musculoskeletal pain.

Sammendrag / Konklusjon

Artikkel 1 /  Paper 1

Sense of coherence, physical activity and functional helath status in individuals with musculoskeletal pain – a health promotion view.

Artikkelen gir en oversikt over fysisk aktivitet, “opplevelse av sammenheng” (OAS) og den funksjonelle helsetilstand hos personer med kroniske smerter i kuskel-og skjelett systemet. Den bygger på helsefremming gjennom biopsykososial og salutogen tilnærming.

Artikkel 2 / Paper 2

Exploring the relationship between sense of coherence, physical activity end functional health status in individuals with chronic musculoskeletal pain.

Empirisk undersøkelse som utforsker sammenhenger blant fysisk aktivitet og OAS i funksjonell helsestatus hos personer med kroniske smerter i muskel- og skjelett systemet

Resultatene viser at det er en negativ, signifikant lav korrelasjon mellom OAS og frekvens fysisk aktivitet, daglige aktiviteter og egenopplevd helse. OAS har en positiv, signifikant og høy korrelasjon med følelser og sosiale aktiviteter. Det er en positiv, signifikant og lav korrelasjon mellom OAS og daglige aktiviteter og egenopplevd helse.

Kværnø, Sara Blengsli, UiO 2011. Livsmestring for voksne sykmeldte.

Sara Blengsli Kvernø  –   Masteroppgave i pedagogikk, Universitetet i Oslo

Livsmestring for voksne sykmeldte

Oppsummering

Så på hvilke måter kan man lære å mestre et arbeids- og hverdagsliv for voksne som er sykmeldte ? På Friskgården skapes det et trygt, åpent og inkluderende miljø som inviterer deltakerne til å være seg selv på tross av helsetilstand, grad av mestring på jobb, sosial status og lignende. Deltakerne deler sine erfaringer og fungerer som sosial støtte og rollemodeller (Bandura 1979) for hverandre i sine prosesser for å lære å mestre arbeids- og hverdagslivet igjen.

Gjennom å fokusere på hvordan det er mulig å håndtere stressfaktorer (Antonovsky 1987) og utfordringer man møter i arbeids- og hverdagsliv, blir deltakerne på Friskgården bedre kjent med sine generelle motstandressurser (ibid). Og gjennom tilrettelagt læring som kjennetegnes av et balansert forhold mellom utfordring og støtte, legges det til rette for at deltakerne kan utfordre seg selv og skape mestringsopplevelser. Gjennom å utvide sin nærmeste utviklingssone (Vygotski 1978) og kjenne flyt-opplevelser øker deltakerne sin egen mestringsforventning (Bandura 1997). Som et resultat av mestringsopplevelser pg tro på egne krefter vil deltakerne styrke son opplevelse av sammenheng (Antonovsky), slik at stressfaktorer og utfordringer virker mer kognitivt forståelige, håndterbare og meningsfylte (ibid).

Å være trygg på egen mestring og se struktur i situasjoner som oppstår bidrar til en økt følelse av kontroll og styring over egen tilværelse. Det gjennomgående fokuset på at deltakerne skal lære å utvikle og bruke ressurser i seg selv (Askheimn 2007) fører til at deltakerne opplever seg selv som subjekter i eget liv. Deltakerne peker ut bevisstgjøring av effekten av et godt selvbilde, effekten av energistyring og positivt fokus, samt effekten av å ta egne valg og sette grenser som de viktigste ressursene og verktøyene de lærte å bruke på Friskgården.

Stange, Ingvild Berger, NTNU 2011. Opplevelse av sammenheng - sosiale ulikheter i helse - kroniske smerter.

Ingvild Berger Stange  –  Master i Helsevitenskap NTNU

Opplevelse av sammenheng – sosiale ulikheter i helse – kroniske smerter

Sammendrag / Konklusjon

Artikkel 1

Opplevelse av sammenheng og sosiale ulikheter i helse: Teoretisk og empirisk bakgrunn med et blikk på langtidssykmeldte med kroniske muskel- og skjelettsmerter.

Forskning har gitt mye kunnskap om sosiale ulikheter i helse og OAS. Kombinasjonen sosiale ulikheter i helse og OAS er derimot sett mindre på, og da særlig med en utvalgsgruppe som er langtidssykmeldte med kroniske muskel- og skjelettsmerter (Eriksson og Lindstrøm, 2006; Hagen mfl, 2005; Ing og Reutter, 2003; Lindstrøm og Eriksson, 2005). Med tanke på at OAS kan hjelpe mennesker gjennom motgang, og at langtidssykmeldte med kroniske muskel- og skjelettsmerter kan falle utenfor arbeidslivet og bli fanget i sine kroniske smerter, vil det være viktig å forstå sammenhengen mellom OAS, sosioøkonomiske karakteristika og kronikernes opplevelse av egen helse.

Artikkel 2

Opplevelse av sammenheng, sosioøkonomisk posisjon og selvopplevd helse hos langtidssykmeldte med kroniske muskel-skjelettsmerter.

Sosioøkonomiske ulikheter i helse bidrar til store folkehelseutfordringer i dagens Norge, hvor disse ulikhetene fører til at unødvendig mange mennesker lever med smerter og sykdom og mister muligheten til å delta i arbeid og sosiale forhold (Dahl, 2002). At mennesker som allerede har få goder og ressurser, i tillegg skal være mer belastet med sykdom og smerter, er et rettferdighetsproblem (st.meld. nr.16, 2002-2003). Utjevning av de sosioøkonomiske ulikhetene kan være det mest effektive virkemiddelet for å forebygge sosiale problemer og bør derfor prioriteres, framfor å iverksette reparerende tiltak. Som en forebyggende tilnærming, bidrar salutogenesen med et viktig fokus i form av GMR og OAS.

Denne studien fant at det er signifikante forskjeller i OAS ut fra de sosioøkonomiske variablene aldre, sivilstatus, arbeidstilknytning og stillingsstørrelse. Det ble også funnet forskjeller i OAS knyttet til vurderingene av ens selvopplevde helse. I tillegg fant studien at det er sammenheng mellom OAS og selvopplevd helse, kontrollert for sosioøkonomiske variabler og smerteintensitet. For øvrig viste de sosioøkonomiske variablene seg i denne studien, for å ikke være i signifikant sammenheng med selvopplevd helse. Dette er et funn som står i kontrast til tidligere forskning, son som kan skyldes at utvalget er en gruppe som skiller seg fra ”normalpopulasjonen” ved at de er langtidssykmeldte med kroniske muskel- og skjelettsmerter.

Denne studien bidrar med kunnskap og relasjonen mellom sosioøkonomisk posisjon og OAS, og OAS og smerter, som tidligere er lite forsket på (Eriksson og Lindstrøm, 2006; Ing og Reutter, 2003; Lillefjell og Jakobsen, 2007; Lindstrøm og Eriksson, 2005)

Videre forskning er nødvendig for å se nærmere på forholdet mellom OAS og sosioøkonomiske ulikheter i helse. OAS er et viktig ledd i helsefremmende arbeid, og det vil være nyttig å lære mer om hvordan OAS kan hjelpe grupper med lav sosioøkonomisk posisjon til å bedre sin livssituasjon.

Myhr, Arnhild, NTNU 2008. Master i bevegelsesvitenskap.

Master i bevegelsevitenskap, institutt for idrett NTNU. 2008.
Arnhild Myhr

Sammendrag
Totalt deltok 201 personer (132 kvinner og 63 menn) som var plaget av muskel-skjelett-smerter i mer enn 6 mndr. Deltakerne var henvist til et 57 uker multidisiplinært rehabiliteringsprogram på friskgårdene i Nord-Trøndelag. Målinger av smerte, fysisk funksjon og mental helse ble registrert både før og etter rehabiliteringen.

Ved oppstart rapporterte kvinnene signifikant høyere smerte enn menn, mens mennene hadde høyere scorer for angst – og depresjonsplager. Både kvinner og menn rapporterte signifikant bedring i smerte, fysisk og psykisk helse. Eldre menn og menn med lav utdanning viste mindre positive endringer i mental og fysisk helse i løpet av rehabiliteringen. Hos kvinnene var det en signifikant assosiasjon mellom endring i smerte og endring i fysisk og psykisk helse.

Ramberg, Aud, NTNU 2008. Master i helsevitenskap.

Master i helsevitenskap, medisinsk fakultet/helsevitenskap, NTNU.
Aud Ramberg. 2008.

«Individuelle suksessfaktorer for arbeidsdeltakelse hos langtidssykmeldte med muskel-skjelett-lidelser»

Sammendrag
Målsettingen med denne studien var å klarlegge hvorvidt individuelle mestringsressurser innvirket på arbeidsdeltakelse i et utvalg med langtidssykmeldte med kronisk smerte i muskel-skjelett-systemet. Alle deltakerne (N=58) deltok i Friskgårdens multidisiplinære rehabiliteringsprogram i Nord-Trøndelag i løpet av 2005 – 2006. Det ble gjennomført en retrospektiv studie og variabler for mestringsressurser, bakgrunns-informasjon og variabler med informasjon om arbeidsstatus, ble registrert ved oppstart av rehabiliteringsprogrammet i 2005 og ved avslutning i 2006. I 2007, et år etter avslutning av rehabiliteringsprogrammet, ble det gjennomført telefonintervju med alle deltakerne der de ble kartlagt som arbeidsdeltakende eller ikke-arbeidsdeltakende.

Ved oppstart hadde 55.2% (N=58) av deltakerne vært mer enn et år ut av arbeidslivet og 32.8% hadde ikke lenger noen arbeidstilknytning. Et år etter avslutning av rehabiliteringsprogrammet var 70.7% arbeidsdeltakere (n=41) og 29.3% (n=17) var ikke- arbeidsdeltakere.

Funn i denne studien viser at individuelle mestringsressurser innvirket på arbeidsdeltakelse hos deltakerne i studien. Høy score på mestringstro ved oppstart av rehabiliteringsprogrammet økte sannsynligheten for arbeidsdeltakelse ett år etter avslutning. Ved avslutning av rehabiliteringsprogrammet predikerte variablene SOC-13, kunnskap om muligheter og livsstyring med arbeidsdeltakelse ett år etter avslutning. Selv ved å kontrollere for andre variabler var SOC-13-scoren ved avslutning av rehabiliteringsprogrammet en mestringsvariabel som innvirket på arbeidsdeltakelse ett år etter avslutning av rehabiliteringsprogrammet.

Stene, Guro, Universitetet i Manchester 2004. Å lære og mestre smerte. Effekt av en læringsteoretisk tilnærming på mestring og selvrapportert funksjon blant personer med langvarig muskel- og skjelettplager.

«Å lære og mestre smerte»

Master i fysioterapi ved Universitetet i Manchester. 2004.

Guro Stene.

«Å lære og mestre smerte. Effekt av en læringsteoretisk tilnærming på mestring og selvrapportert funksjon blant personer med langvarig muskel- og skjelettsmerter».

Sammendrag

Kvantitativt studie der smerte, smerteendring og utvikling av aktive smertemestringsstrategier sees opp mot Aron Antonovskys ”Sence-of-coherence” – et validert spørreskjema på tre følgende kvaliteter; meningsfullhet, begripelighet, håndterbarhet. Tilnærmingen bygger på en salutogen forståelse og gir et bilde på mestringsferdigheter eller utvikling av motstandsressurser.

Studien viser tendenser til bedring i angstnivå og funksjon hos gruppen samt noe reduksjon i emosjonell smerteskår. Forskningen har vist at en læringsteoretisk tilnærming er riktig. Aktivitet, atferdsendring, læring og egenmestring er nøkkelområder i behandlingen av kroniske smerter.

Brandsegg, Hilde Saur, NTNU 2004. Rehabilitering av langtidssykmeldte i lys av livskvalitet og retur til arbeidslivet. En evaluering av en rehabiliteringsinstitusjon i Nord-Trøndelag.

Hovedfag i psykologi, psykologisk institutt, NTNU. 2004.

Hilde Saur Brandsegg.

«Rehabilitering av langtidssykmeldte i lys av livskvalitet og retur til arbeidslivet. En evaluering av en rehabiliteringsinstitusjon i Nord-Trøndelag»

Sammendrag

Et rehabiliteringsopplegg for langtidssykmeldte i Nord-Trøndelag evalueres i denne studien i et perspektiv av mental helse, livskvalitet og tilbakeføring til arbeid.

Det er brukt både kvantitativ og kvalitativ metode ved innhenting og bearbeiding av data. Det er innhentet kvantitative mål for 21 brukere av rehabiliteringen ved hjelp av spørreskjema på to måletidspunkt. Måletidspunkt var ved oppstart av rehabiliteringsperioden og etter en oppfølgingsperiode på et år. Ulike statistiske analyser er kjørt ved hjelp av SPSS versjon 11. I etterkant er foretatt dybdeintervju av fire utvalgte brukere.

Funnene viser at rehabiliteringsmodellen som er utviklet, gir gode resultater i forhold til å bringe langtidssyke tilbake til arbeid og utdanning. Som andre studier også har vist, er arbeidstilknytning den viktigste faktor for hvorvidt brukerne kommer tilbake til et arbeidsliv eller ikke. Uavhengig av om brukerne er tilbake i jobb/utdanning ved andre måletidspunkt, ser man en positiv og signifikant utvikling på mental helse og livskvalitet i perioden. Ved oppstart av rehabilitering har brukerne lavere score på mental helse og livskvalitet sammenlignet med normalbefolkningen. Etter et år med oppfølging er enkelte mål på livskvalitet ikke lenger signifikant forskjellig fra normalscoren. Dette er registrert forskjell på hvordan brukerne subjektivt vurderer sitt utbytte av rehabiliteringen i lys av endring/bedring i mestring og funksjonsevne, og rehabiliteringsenhetens objektive vurdering av endring/bedring. Forskjellen består i at brukere uten arbeid blir undervurdert i antatt bedring av mestring og funksjonsevne i den objektive vurdering, mens gruppen selv scorer seg nokså likt med brukere som er tilbake i arbeid. Kvalitative intervjudata styrker inntrykket fra de kvantitative data om at det har skjedd en positiv endring i opplevelse av livskvalitet og mental helse i perioden. Brukerne vektlegger ulike elementer fra rehabiliteringsopplegget som viktige for dem selv. De fleste framhever at helheten i det brede tilbudet (som er sammensatt av teori/undervisning, fysisk trening, veiledningssamtaler og sosialt samvær/tilhørighet), er avgjørende for deres framgang og utvikling.

Studien konkluderer med at det synes nyttig å evaluere resultater av rehabiliteringen ut fra flere kriterier enn objektive mål som tilbakeføring til arbeid/utdanning. De subjektive opplevelser av endring på mental helse, livkvalitet og funksjonsevne er positive, og synes i denne studien å være uavhengig av om brukerne kommer ut i arbeid eller utdanning etterpå.

Lillefjell, Monica, NTNU 2001. Hovedfag idrett og bevegelsesvitenskap.

Hovedfag idrett og bevegelsesvitenskap, NTNU. 2001.

Monica Lillefjell 

Sammendrag
Utvalg på 71 kvinner som hadde gjennomgått behandlingsopplegget ved Friskgården og som tilfredsstilte kriteriene til smerter i nakke, skulder, hode. Disse ble undersøkt både ved hjelp av personlighetstrekktesten NEO PI-R i tillegg til eget utviklet spørreskjema, intervju samt gjennomgåelse av journalopplysninger.

I konklusjonen beskrives følgende:

Det mest interessante funnet i dette studiet er at utvalget, kvinner med kroniske plager i hode, nakke og skuldre, skiller seg personlighetsmessig signifikant fra den generelle populasjonen. Disse forskjellene består i signifikant lavere skårer på ”ektraversjon” og ”åpenhet”, og høyere skåre på ”medmennskelighet”. Dette er med på å klargjøre personlighetsforskjellenes betydning for effekten av et tilpasset behandlingsregime, som igjen muliggjør en standardisering av behandlingstilbud med tanke på å kunne måle effekt. Resultatene fra prosjektet tegner et bilde av en kvinne med hode,- nakke,- og skulderproblematikk, som introvert, oppofrende og pliktoppfyllende, og som gjerne setter andres velferd foran sin egen. Liten evne til fleksibilitet, indre konflikter og bekymringer er andre kjennetegn.

Studiet viser også til signifikante korrelasjoner mellom personlighetsvariabler og smerte, personlighetsvariabler og fysisk aktivitet samt smerte og fysisk aktivitet. Høy smerte bed oppstart av behandlingen synes å henge sammen med ”høy” score for ”ekstraversjon”, og stor økning i nivå på fysisk aktivitet i løpet av behandlingsperioden. Økningen i fysisk aktivitet gir reduksjon i smerte, og viser betydningen av fysisk aktivtet som behandlingsintervensjon i forhold til denne type plager, selv om man heller ikke skal utelukke betydningen av andre deler av behandlingsregimet i denne sammenhengen. I undersøkelsen framkommer også sammenhenger mellom verdier og spesielt tillit når det gjelder rapportert reduksjon i smerte. Tillit ser ut til å øke i løpet av behandlingen.

Fortsatt forskning kan være nødvendig for å se nærmere på sammenhenger mellom personlighet, smerte og fysisk aktivitet. Dette fordi det ut fra i fra et samfunnsøkonomisk perspektiv vil være sentralt med en videre klargjøring av personlighetsforskjellers betydning for effekten av ulike behandlingsregimer. Ekstremscårer på personlighetsvariabler representerer særlig en utfordring i behandlingssammenheng. Standardiserte behandlingstilbud som muliggjør effektmålinger, dokumentasjon på effekt, samt en strukturering og definering av begreper vil derfor være viktig med tanke på å kunne oppnå en samfunnsøkonomisk gevinst i form av effektive behandlingsregimer i forhold til denne type plager.

Øyan, Sissel, Høgskolen i Hordaland 1995. Evaluering av friskvern i Steinkjer kommune.

Evaluering av friskvern i Steinkjer kommune

Hovedfag i fysioterapi, Høgskolen i Hordaland. 1995.

Sissel Øyan.

Sammendrag

Formålet med denne oppgaven var å beskrive og vurdere de helsefremmende arbeid i nærmiljøet med utgangspunkt i de erfaringene som bar gjort gjennom Friskvern 1990 – 93, et Samlet plan prosjekt i Steinkjer kommune med målsetting å forebygge belastningslidelser og derigjennom bidra til økt livskvalitet blant befolkningen i alderen 16 til 67 år.

Gjennom halvstrukturerte intervju med tretten sentrale aktører i prosjektorganisajonen fikk man fram synspunkter på prosjektprosessen. Et spørreskjema ble sendt til et utvalg på 1000 personer mellom 18 og 70 år i Steinkjer kommune (svarprosent: 55) for å få rede på i hvilken grad folk hadde hørt om prosjektet og de lokale tiltakene.

En vurderer det slik at Steinkjer kommune gjennom prosjektet er kommet godt i gang med helsefremmende arbeid i nærmiljøet i tråd med prinsippene i Ottawa-charteret. Sentrale aktører i prosjektorganisasjonen vurderte ideologi ig tiltak positivt og anbefalte en videreføring av de tiltakene som hadde lyktes best. Etter prosjektperioden har Steinkjer kommune videreført en del av dette arbeidet innefor ordinære rammer. 65% av respondentene i befolkningen hadde hørt om prosjektet og de lokale tiltakene. Av disse var flest kvinner og personer i alderen 35 til 50 år. De lokale tiltakene var godt kjent, særlig i distriktene. Folk benyttet i størst grad tilbudene om fysisk aktivitet, i mindre grad aktiviteter som la vekt på psykiske og sosiale faktorer. Fysioterapeutene i Steinkjer spilte en sentral solle i alle faser i prosjektet, men dreiningen fra kurativt til forebyggende og helsefremmende arbeid ble ikke så stor som planlagt. Fastlønte fysioterapeuter var i større grad engasjert i arbeidet enn privatpraktiserende.

Be Sociable, Share!