Andre gjennomførte prosjekter

Jakobsen, Klara og Lillefjell, Monica. Factors promoting a successful return to work; from an employer and employee perspective. 2014.

Article in Scandinavian Journal of Occupational Therapy, 2014

Klara Jakobsen & Monica Lillefjell

Factors promoting a successful return to work; from an employer and employee perspective

Abstract
Objective: Efforts have been made to explain the inability to return to work (RTW) due to employees’ chronic musculoskeletal pain. Knowledge of factors facilitating the RTW process is however still limited. Based on the experiences of employees and employers, this study aims to identify factors promoting a successful return process for persons with chronic musculoskeletal pain. Methods: The findings from interviews, involving six employees with musculoskeletal pain, and five employers with various work experience, were analysed by Giorgi’s phenomenological analysis through four stages. Results: The major themes underlying the employees’ comments for a successful RTW were identifying and mobilizing their personal resources, adapting a balanced daily life, and requiring a positive dialogue with family and their employer, while the employers underlined the need for a helpful adjustment at work and how they wanted to become more involved in the rehabilitation process. Conclusions: In conclusion our findings underline the need for extended collaboration between the employees, employer, and rehabilitation staff, and should encourage occupational therapists to direct even more of their expertise towards the situation at the workplace.

Key words: work rehabilitation, chronic musculoskeletal pain, long-term sick leave

Bachelor i ergoterapi, HiST 2007. Kartlegging av arbeidsferdigheter.

Bachelor i ergoterapi. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST). 2007.
Kartlegging av Arbeidsferdigheter (KAF)
Sammendrag
Det er utviklet et kartleggingsverktøy som bygger på et teoretisk rammeverk, Model of Human Occupation (Kielhofner, 2002). Denne beskriver at mennesket er oppdel i tre elementer; vilje, vane, utførelseskapasitet. Disse tre elementene påvirker menneskets aktivitetsutførelse. Verkøyet er et observasjonsverktøy og er bygd opp gjennom følgende områder: komme igang med arbeidsoppgaven, gjennomføring av arbeidsoppgaven, oppsummering. Områdene er igjen delt opp i motoriske ferdigheter, prosessferdigheter og kommuniaksjons-og interaksjonsferdigheter.

 

Bachelor i fysioterapi, HiST 2003. Friluftsliv i rehabilitering.

 

Bachelor i fysioterapi. Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST). 2003.
Friluftsliv i rehabilitering.
Sammendrag
Det er gjennomført kvalitativt, halvstrukturert forskningsintervju som metode. Brukerne trekker fram flere virkninger av friluftsliv. De kjenner at det har positiv effekt på humøret, og at de kobler bedre av når de er ute. Naturopplevelsene kan trolig fungere som avledning fra brukerne sine smerter og plager. Aktivitetene ute ser ut til å være noe som motiverer brukerne, da de sier at de vil fortsette med friluftsliv etter avsluttet rehabilitering.
Naturen er en arena som kan tilpasses slik at hver enkelt kan oppleve mestring på sitt nivå. Dette er i tråd med mål innefor rehabilitering om at fokus skal være ressursene hos brukeren. Fysioterapeuten har i denne sammenhengen en rolle som veileder.
Friluftsliv er med på å fremme livskvalitet og aktiv livsdeltakelse hos brukeren, noe som også er målsetting i rehabiliteringsvirksomheten. Spesielt kan friluftsliv være aktuell i rehabilitering av personer med friluftsinteresse.
Vi sitter igjen med et inntrykk av at friluftsliv passer godt inn i rehabilitering, men da som en del av en helhet.

 

Bachelor i mensendieck HiO, 1999. Ansvar for egen helse gjennom læring.

 

Bachelor i mensendieck, Høgskolen i Oslo (HIO). 1999.
Ansvar for egen helse gjennom læring.
Sammendrag
Mennesker med kroniske funksjonsnedsettelser har ofte behov for et tilbud som tenker helhetlig. Fysiske, psykiske og sosiale faktorer henger ofte tett sammen. Man må derfor ta tak i alle sidene ved mennesket for å kunne hjelpe. Rehabiliteringsprosessen er omfattende for alle med kroniske funksjonsnedsettelser. Det er mange knuter som må knytes opp. Friskgården vektlegger læring høyt fordi de mener økt kunnskap er med på å gi brukeren en bedre forståelse. I neste omgang kan kunnskapen og forståelsen vidra til atferdsendring, både fysisk, psykisk og sosialt. Friskgården bruker arenaen, miljøet og det faglige innholdet som pedagogisk virkemiddel. Lokalets utseende/form, de ansatte, de andre brukerne, treningen, teorien og samtalene er med på å påvirke den prosessen brukerne går gjennom på Friskgården. Læringen på Friskgården skal skje gjennom å gjøre, tenke og sette ord på, ofte i samhandling med andre. Friskgårdens tilbud tar sikte på å hjelpe brukerne til selv å ta tak i egen livssituasjon. Gjennom ansvar for egen helse skal brukerne gjennom økt kunnskap og selvinnsikt selv øke livskvaliteten tross kroniske smerter og plager.

Bachelor i fysioterapi HiST, 1997. Rehabilitering av voksne med langvarig funksjonsnedsettelse i muskel- og skjelettsystemet.

 

Bachelor i fysioterapi, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST). 1997.
Rehabilitering av voksne med langvarig funksjonsnedsettelse i muskel-og skjelett-systemet.
Sammendrag
Det er brukt kvantitativ spørreundersøkelse av 25 brukere. Disse ble evaluert ett år etter oppstart på Friskgården.
Resultatene viser at brukerne har veldig godt utbytte av opplegget ved Friskgården. Både selvtillit, evne til mestring av hverdagen og livskvaliteten har blitt betraktelig bedre for de aller fleste av informantene. Smertehyppigheten og bruk av smertestillende medisiner er redusert, samtidig som resultatene om kjennskap til hva som utløser smertene er veldig positive. Undersøkelsen viser også at søvnproblemene har blitt mindre, og grad av fysisk aktivitet har økt noe. I tillegg har de fleste fått avklaring i forhold til jobbsituasjonen. De fleste er tilbake i arbeid.

 

Bachelor i fysioterapi HiST, 1996. Rehabilitering av mennesker med kroniske muskel- og skjelettlidelser.

 

Bachelor i fysioterapi, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST). 1996.
Rehabilitering av mennesker med kroniske muskel-og skjelett-lidelser
Sammendrag
Halvstrukturerte intervju er brukt som metode. Data fra intervjuene ble samlet og holdt opp mot hverandre. De tre brukerne forteller om flest positive opplevelser i forbindelse med rehabiliteringen ved Friskgården. De vektlegger enkelte elementer som avgjørende for den positive opplevelsen: de ansattes væremåte og de positive sidene ved det å være i gruppe blir trukket fram. Videre blir beliggenheten og det fysiske innemiljøet vektlagt, samt fordelen ved et å kunne bo hjemme under rehabiliteringen. Innholdet blir karakterisert som annerledes, men meget viktig. Alle disse elementene blir tatt opp til drøfting. Til slutt drøftes endringer i tanker, og integrering av disse, hos brukerne. Mye tyder på at de tre brukerne nå i større grad enn tidligere tar ansvar for egen helse. Trolig har fysioterapeutens rolle-endring fra behandler til veileder avgjørende betydelig for denne ansvarliggjøringen hos brukerne.

 

Bachelor i ergoterapi HiST, 1995. Holdninger og motivasjon til å ta ansvar for egen helse.

 

Bachelor i ergoterapi, Høgskolen i Sør-Trøndelag (HIST). 1995.
Holdninger og motivasjon til å ta ansvar for egen helse
Sammendrag
Arbeidet med prosjektet ble gjennomført ved bruk av spørreskjema og oppsøkende virksomhet på ulike arbeidsplasser.
Blant annet avdekket undersøkelsen følgende:

  • Egen evne til avspenning/avkobling var det mange som mente de burde gjøre noe med. (25%) Av disse var det 28% som oppgav at de følte seg fysisk utmattet minimum to dager i uken etter arbeid. Undersøkelsen viser også det samme prosentantallet som oppgir å føle seg psykisk utmattet. Flest kvinner oppgir å være fysisk og psykisk utmattet.
  • Det er flere av de som oppgir å jobbe deltid som er utmattet enn de som jobbet heltid.
  • 70% av informantene oppgir at de har planer om å gjøre noe med sin helsetilstand.
  • 60% mener at trim/mosjon er det tiltak de har behov for, mens 25% mener avspenning/avkobling er bedre
  • 21% ønsker at tilbudet skal legges i arbeidstida mens resten ønsker det på kveldstid eller utenom arbeidstid.

Haugan, Tommy, SINTEF 2011. Bruk av vanedannende legemidler blant langtidssykemeldte i rehabilitering med kroniske smertetilstander i muskler og skjelett.

 

Bruk av vanedannende legemidler blant langtidssykemeldte i rehabilitering med kroniske smertetilstander i muskler og skjelett

Tommy Haugan, Sintef, november 2011.

Bruken av vanedannende legemidler er økende, og ikke uproblematisk, blant personer med diffuse kroniske smertetilstander (Breivik et al., 2006). Data fra Reseptregisteret og andre databaser i Norge har gitt oss viktig informasjon om brukermønster hos denne målgruppen (Fredheim et al., 2010; Hartz et al., 2009), men vi har fortsatt begrenset spesifikk kunnskap om bruken av vanedannende legemidler blant langtidssykemeldte i rehabilitering med diffuse kroniske smertetilstander i muskler og skjelett. Bruk av vanedannende legemidler har imidlertid en rekke kjente bivirkninger som sannsynligvis ikke bidrar til økt funksjon og arbeidsevne hos denne målgruppen (Fredheim et al., 2010; Eriksen et al., 2006).

For å kartlegge bruken av vanedannende legemidler (fortrinnsvis B-preparater) blant langtidssykemeldt i rehabilitering med kroniske smertetilstander i muskler og skjelett, samt å undersøke mulige sammenhenger mellom selvrapportert smerte, funksjonsbegrensinger og medikamentbruk i samme målgruppe, ble data fra totalt 1562 personer som har deltatt i Friskgårdens multidisiplinære rehabiliteringstilbud (Lillefjell, 2008) koblet til Reseptregistert (2004-2010).

Foreløpige resultater viser at 1/3 del av utvalget bruker vanedannende legemidler, og blant de som bruker vanedannende legemidler er kvinner overrepresentert. Det ser videre ut til at bruken av vanedannende legemidler assosieres med emosjonelle problemer, grad av smerte og betydelige funksjonsbegrensinger.

REFERANSER

-Breivik H, Collett B, Ventafridda V, et al. Survey of chronic pain in Europe: prevalence, impact on daily life, and treatment. Eur J Pain 2010;10:287-333.

-Eriksen, J., Sjögren P, Bruera E, Ekholm O, Rasmussen NK (2006). Chritical issues on opioids in chronic non-cancer pain: an epidemiological study, Pain: 125:172-9.

-Fredheim, O. M., S. Skurtveit, H. Breivik & P. C. Borchgrevink (2010).  Increasing use of opioids from 2004-2007 – Pharmacoepidemiological data from a complete national prescription database in Norway, Eur J Pain:14:289-294.

-Hartz, I., E. Lundesgaard, A. Tverdal, S. Skurtveit (2009). Disability pension is associated with the use of benzodiazepines 20 years later: A prospective study, Scandinavian Journal of Public Health 37: 320 – 326.

-Lillefjell M. Function and Work Ability Following Multidisciplinary Rehabilitation for Individuals with Chronic Musculoskeletal Pain. PhD-avhandling ved NTNU; 2008:184.

 

SINTEF, 2007. Evaluering av Friskgårdene i Nord-Trøndelag, et tilbud innenfor ordningen kjøp av helsetjenester - sammensatte lidelser.

 

Evaluering av Friskgårdene i Nord-Trøndelag, et tilbud innenfor ordningen ”Kjøp av helsetjenester – sammensatte lidelser”

Sammendrag
Evalueringen har vært gjennomført i perioden 2004 – 2007 og datagrunnlaget er hentet inn ved bruk av spørreskjemaundersøkelser og intervjuer blant brukere av Friskgårdene, en kontrollgruppe i Sør-Trøndelag, NAV-trygd i Nord-Trøndelag, NAV-arbeid i Nord-Trøndelag, henvisende leger, arbeidsgivere, samt ansatte og ledere ved Friskgårdene.
Evalueringen viser at andelen brukere uten arbeidstilknytning ved henvisning økte i perioden 2004 – 2006. Samtidig økte andelen brukere som kom i arbeid (helt eller delvis) fra 2005 – 2007, dvs. etter oppholdet. Andelen i kontrollgruppen som var i arbeid var uendret i perioden 2005 – 2007.
Brukernes tro på og ønske om at de skal komme i arbeid er høy i begge gruppene gjennom hele perioden.
Det gis ingen oppfølging av brukerne etter opphold på Friskgårdene, og Friskgårdene har ingen dokumentasjon på hva som skjer med brukerne etter oppholdet.

Friskgårds-rapport, 2000–2004. Prosjekt verdig liv med smerte - et prosjekt gjennom helse og rehabilitering.

FG-rapport, 2000-2004

Prosjekt verdig liv med smerte 2000-2004 – et prosjekt gjennom helse og rehabilitering.

Sluttrapport

Sammendrag

Prosjektet henvender seg til målgruppen sykmeldte med sammensatte problemstillinger. Begrepet sammensatte problemstillinger henspeiler til smertetilstander i muskel-skjellett-systemet, lettere psykiske lidelser innen angst og depresjon samt slitenhetsproblematikken.

Prosjektet er gjennomført på Friskgården i Steinkjer i Nord-Trøndelag. Det er utviklet, prøvd ut og dokumentert et behandlingsopplegg bygd på en lærings-og rehabiliteringsrettet tilnærming. Gjennom metodeutviklingen er utviklet innhold til i alt fem nye utdanninger for å kvalifisere personell som er kvalifisert til å jobbe systematisk i en lærings-og rehabiliteringsteoretisk tilnærming. I tillegg er prøvd ut kompetanseoverføring til nye behandlingssteder – to ny friskgårder i Nord-Trøndelag.

Kjennetegn ved behandlingstilbudet

  • Fem uker utredning av funksjonsevne. Det er utviklet måleinstrumenter for kartlegging.
  • Ett år oppfølging med tanke på oppbygging og avklaring av arbeidsevne. Oppfølgingstiltak gjennomføres både på den enkelte friskgård i tillegg til den enkeltes lokalmiljø, arbeidsplass og trygdekontor. Helseferier inngår også som et tilbud i oppfølgingsåret.
  • All oppfølging gjennomføres i et nært samarbeid med fastleger, sykehus, arbeidsgivere, trygdekontor.
  • Tilbudet gjennomføres både gruppebasert og individuelt.

Følgende fagfunksjoner er det utviklet utdanning for

  • agenter – ofte brukere som er et sosialt bindeledd i den enkeltes lokalmiljø
  • instruktører – leder friskgrupper (sekundærforebyggende grupper) lokalt
  • trenere – ansvar for undervisning og kulturbygging på den enkelte friskgård.
  • treningsveiledere – ansvar for fysisk opptrening/behandling
  • veiledere – jobber individuelt; er ”flokeløser” på systemnivå både internt på en friskgård og eksternt i samarbeid med andre.

Når det gjelder agent og instruktør er personlig egnethet viktigste kriterium. For de andre utdanningene stilles krav om minimum tre-årig helse-og/eller sosialfaglig grunnutdanning eller lignende.

Evaluering og forskning

Prosjektet har inneholdt et viktig arbeid med tanke på å utvikle måleinstrumenter for å kartlegge funksjon. Kravet til disse er at de både skal ivareta det individuelle behovet for dokumentasjon samtidig som det kan brukes til statistiske og forskningsmessige formål.

Prosjektet har fortløpende samarbeid med HUNT (Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag). Tre større forskningsprosjekter er under gjennomføring. Ett av disse er doktorgrad, de to andre er på hovedfagsnivå innen ulike fagdisipliner.

Som del av tiltak i prosjektet er utviklet en video – ”I dag er første dagen av resten av ditt liv..”.

Vår og sommer 2004 vil det gjennomføres et større arbeid for å behandle mye av materialet statistisk. Resultat av dette vil inngå som en del av sluttrapport for prosjektet. Denne er planlagt ferdigstilt 010904.

Friskgårds-rapport, 2001. Rehabilitering av sykmeldte med sammensatte lidelser - samarbeidsmodell helse - trygd - arbeid. Ny finansieringsordning.

FG-rapport, 2001

Rehabilitering av sykmeldte med sammensatte lidelser – samarbeidsmodell helse-trygd-arbeid.

Ny finansieringsordning

Sammendrag

Det finnes i dag ikke regelverk som, og derigjennom finansieringsordninger, som gjør det mulig å etablere og drive effektive rehabiliteringstilbud overfor sykmeldte med langvarig eller kronisk funksjonsnedsettelse på grunn av sammensatte lidelser.

Etter seks år i prøveprosjekt er det gjort en del erfaringer. Med utgangspunkt i disse erfaringene, samt resultatene av det miniprosjektet vi har gjennomført i denne utredningen, trekkes følgende konklusjoner:

  1. Kjøp av helsetjenester – ny gruppe 2. Rikstrygdeverket anbefales å innføre en fast ordning med kjøp av helsetjenester til sykmeldte med sammensatte lidelser, benevnt som ”kjøp av helsetjenester Gruppe 2”. Ordningen må baseres på et tverrfaglig rehabiliteringstilbud med fokus på bedring av funksjon og arbeidsevne tidligst mulig i sykdomsforløpet. Det faglige innholdet er beskrevet i rapporten. Det anbefales at RTV definerer krav til det faglige innholdet i rehabiliteringstilbudet for brukergruppene A-D (ulike rehabiliteringsforløp)
  2. Finansiering. I likhet med kjøp av helsetjenester gruppe 1 bør det legges opp til at det gjennomføres prisforhandlinger med rehabiliteringssentraler som tilfredsstiller kravet til faglig innhold.
  3. Forskrifter etter Folketrygdloven
    1. Tilpasning av eksisterende forskrifter. Det er drøftet om det lar seg gjøre å foreta tilpasninger i eksisterende regelverk for fysikalske institutt og opptreningsinstitusjoner. Med utgangspunkt i det faglige innholdet i tilbudet, krav til tverrfaglighet, helt nye arbeidsformer og kultur finner vi at det vil kreves så omfattende endringer i driften av nåværende fysikalske institutt og opptreningsinstitusjoner, at det neppe er realistisk å få til. Alternativet anbefales ikke.
    2. Etablering av tilbud jfr. krav til innhold som beskrevet i rapport, kan også gjøres ved utarbeidelse av ny forskrift for rehabilitering av sammensatte lidelser i hht. Folketrygdloven m/tilhørende takster. Et slikt opplegg vil innebære en godkjenningsordning for rehabiliteringssentraler som RTV inngår langsiktige avtaler med. Det er utarbeidet elementer til en forskrift til dette.

AFI-evaluering, 2000-2001. Sammenligning mellom tre prosjekter; Friskgården i Nord-Trøndelag, Aktiv Rygg i Aust-Agder og Hedmarksmodellen.

AFI-evaluering på oppdrag fra RTV. 2001/2002

Sammenligning mellom tre prosjekter; Friskgården i NT, Aktiv Rygg i Aust-Agder, Hedmarks-modellen.

Sammendrag

Arbeidet ble ikke fullstendig utført på grunn av sykdom, men en del trekk framkommer:

Friskgården er det eneste prosjektet med både utredning og oppfølging samt sterk oppfølging i arbeidslivet.

”Her tilbys pasientene oppfølging i ett år etter behandlingsperioden på fem uker er over. Underveis i oppholdet utarbeides det rapporter og handlingsplaner som rutinemessig sendes til primærlege og trygdekontor. Etter endt opphold, sender Friskgården en plan for videre tiltak til trygdekontoret. I oppfølgingsfasen har Friskgården et klart fokus på tilnærming til arbeidsplassen. Det inngår ofte flere ulike typer aktører i en rehabiliteringsprosess, og Friskgården påtar seg en rolle som koordinator eller ”ressurskobler” (”flokeløser”) i prosessen. Det kan for eksempel dreie seg om kontakt med og koordinering av innsatsen til bedriftshelsetjeneste, aetat, arbeidsgiver, sosialetat, helsevesen etc. Friskgården påtar seg med andre ord en mer involverende og aktiv rolle i oppfølgingsarbeidet enn de andre prosjektene. Etter vår oppfatning er dette en mer robust modell enn de andre modellene. Den har mindre preg av et ”stafettløp” enn de andre fordi det er èn aktør som koordinerer og integrerer innsatsen til instansene som er involvert i rehabiliteringsprosessen. Etter vår oppfatning har Friskgården større mulighet og kompetanse til å forvalte en slik rolle enn trygdekontorene, som ofte mangler både kompetanse og erfaring når det gjelder tilrettelegging på arbeidsplassene. Et oppfølgingsarbeide av denne type er imidlertid ressurskrevende. Det bør vurderes om dagens finansieringsformer er gode nok til å stimulere til denne måten å organisere rehabiliteringsarbeidet på.

Gjennom spørreundersøkelsen av brukere ved de tre prosjektene viser følgende prosentforedling hvor mange som oppgav at de fikk laget en handlingsplan i løpet av utredningen:

Hedmark: 66%

Friskgården: 74%

Pasientene fra Friskgårdene er de som mener å ha hatt mest nytte av oppfølgingen: Her svarte hele 79% at de hadde hatt mye eller noe nytte av den oppfølgingen de fikk. Når det gjelder Hedmark og Aktiv Rygg, så hadde henholdsvis 54% og 52% hatt nytte av oppfølgingen”.

Friskgårds-rapport, 2000

Friskgårds-rapport, 1996

Evalueringsrapport Steinkjer kommune, 1994

Be Sociable, Share!