Derfor er arbeid velferdsgode nr 1!

Friskgården vil sikre alle en arbeidstilknytning i det moderne arbeidsliv

Svein Myhr, Nettverksleder Friskgården

Arbeidsplassen blir den viktigste livsnerven for stadig flere mennesker. Det er en menneskerett å være til nytte for noen. For de fleste av oss synes arbeidsplassen å være det beste alternativet for å være til nytte. Mennesker i yrkesaktiv alder som har en liten eller stor rolle i ordinært arbeidsliv, lever lenger, har bedre helse og benytter seg av velferdsgodene i langt større grad enn sine brødre og søstre som er ekskludert fra en rolle i det ordinære arbeidslivet. Å sikre alle en arbeidstilknytning, der de yter etter evne, synes å være den beste måten å sikre velferd for alle på. Å fokusere på om det er flere eller færre som er sykmeldt i dag enn tidligere er en avsporing av problemet, i forhold til å ha fokus på alle menneskers rett til å ha en egnet arbeidsrolle.

Nordmenn elsker jobben sin

Dette er bakgrunnen for Friskgårdens kampanje ”Friskmeld Norge” i form av aviskronikker, underskriftskampanje og lokale kampanjer. De fleste mennesker i Norge er glad i jobben sin. De har både ledere og kollegaer som bryr seg, selv om det alltid er forbedringspotensiale i de fleste arbeidsmiljø. Nordmenn har en god arbeidsmoral og i svært mange bedrifter rapporterer man om en høy andel langtidsfriske medarbeidere, med høyt jobbengasjement og lite fravær. Vår empiri vitner om at mange opplever å ha meningsfylte oppgaver, stor framtidstro og god trivsel på arbeidsplassen.

Men vi er bekymret for mennesker som står i fare for å falle utenfor arbeidslivet eller faktisk står utenfor arbeidslivet. I mange år har Norge vært spesiell ved at svært mange utenfor arbeidslivet har inntektssikring gjennom helserelaterte ytelser samtidig som arbeidsledigheten er meget lav sammenlignet med andre land i OECD-området. Statistisk vet vi at de fleste på helserelaterte ytelser sliter med sammensatte plager; muskel-skjellett-lidelser og lettere psykiske lidelser. Vi vet også at svært mange av disse har en restarbeidsevne og fortjener å få en bistand som sikrer dem en egnet rolle i det ordinære arbeidslivet.

Vi friskmelder Norge

Alle mennesker har talenter og kan bidra i verdiskapningen i det moderne arbeidslivet. Med god jobbmatch kan arbeidsevnen trenes opp. Dersom man legger til grunn at alle mennesker har talenter og at øvelse gjør mester, ja, så kan det bli et individuelt konkurransefortrinn når hovedtalentene identifiseres og utvikles. Når Friskgården vil friskmelde Norge, så er det et ønske om å bidra til at alle i yrkesaktiv alder, sikres en arbeidstilknytning der de utvikler sine beste talenter og får yte etter evne lengst mulig på en egnet arbeidsplass.

I følge forskningen vil det gi dem bedre helse, de vil oppleve bedre livskvalitet og delta mer i det sosiale livet utenfor jobb. Det å være til nytte er viktig for et godt selvbilde og for mange en styrket identitet, noe som igjen legger grunnlaget for aktiv livsstil med familie og fritid. Det vil alltid være noen som, over kortere eller lengre perioder, ikke har en god nok funksjon til å delta i arbeidslivet. Det er da verdens beste velferdssystem, som vi må slå ring om, skal benyttes. Men dette gjelder og bør gjelde svært få.

Den oppskrytte friheten.. ?

I de siste tre dekader har den individuelle livsstilen og tenkemåten slått rot i den vestlige del av verden, der friheten er blitt det saliggjørende, delvis på bekostning av fellesskapet. La oss slå fast med en gang at frihet for mennesket er viktig for det gode liv. Men for å oppnå frihet, må den oppleves som kontrast fra noe forpliktende. Uten noen forpliktelser, vil ikke friheten ha en verdi for verken enkeltmennesker eller grupper. Hemmeligheten bak den gode og moderne livsstilen er for mange det å finne den riktige balansen mellom forpliktelser og frihet, der forpliktelser i arbeid, familie og fritid på den ene siden vurderes opp mot den opplevde friheten til egne valg i bruk av tid, økonomi og sosiale relasjoner.

De forpliktelsene man stod i tidligere, med lange arbeidsdager, dugnad i lokalsamfunnet og drift av heimen, er i stor grad erstattet med jakten på det perfekte og de uoppnåelige trofeene. Dersom dette resonnementet er riktig, må vi gjenopprette balansen mellom meningsfylte forpliktelser og opplevd frihet – for at flere nordmenn, ung som gammel, skal styrke folkehelsen og livskvaliteten.

Arbeid – en plikt eller et gode?

For å opprettholde vår framtidige velferd er vi avhengig av at flest mulig deltar i verdiskapningen. Dette kan forstås som en plikt til å bidra i arbeidslivet for å opprettholde vår felles velferd. I kjølvannet av en slik plikt-forståelse ligger også et behov for å legitimere fravær. I Norge er legitimasjonen i stor grad knyttet til helsetjenesten. Dette er inngangen til helserelatert inntektssikring. Da blir et paradoks å legitimere fravær fra arbeidsdeltakelse på grunn av svekket helse når en samtidig vet at ikke noe er mer effektfullt for helse og livskvalitet enn det å ha en egnet rolle, stor eller liten, i arbeidslivet.

Når vi samtidig er avhengig av å ha tilstrekkelig med flinke hender og kloke hoder til å produsere, er det trist at mange som i dag er ekskludert fra arbeidslivet, har mange ressurser og flotte talenter som de ikke får muligheten til å realisere. De får også sjelden bistand til å få en arbeidsrolle som er tilpasset funksjonsevnen. Det må vel være riktigere at alle disse gis de samme mulighetene som oss andre som er så heldige å tilhøre en arbeidsplass?  Og i dette perspektivet er faktisk arbeid velferdsgode nr 1!

bilde2

Be Sociable, Share!

Kommentarfeltet er stengt.