God arbeidshelse gir konkurransefortrinn

Kronikk: God arbeidshelse gir konkurransefortrinn

Aud Ramberg, FoU-leder Friskgården
Ellen Bergin, spesialist i arbeidshelse Friskgården Stod

 

Aldri har nordmenn hatt bedre helse enn i dag.  Mange av oss har utsikter til å leve et godt liv til vi blir nærmere 100 år. Vi har et av verdens beste helsevesen; et helsevesen som aldri har diagnostisert og behandlet flere sykdommer enn i dag, og aldri reddet flere liv. Forskning, medisinsk spisskompetanse og stadig mer avansert medisinsk-teknisk utstyr er noe av det som gjør det mulig å behandle sykdommer som vi før ikke kunne drømme om å få behandling for.

Men hvorfor er ikke flere nordmenn friske nok for en rolle i arbeidslivet når vi aldri har hatt bedre helse? Paradoksalt nok synes det å være få sykdommer som forårsaker fravær fra arbeid som dagens helsevesen kan behandle slik at den enkelte kan bli frisk nok for arbeid.

I dag vet vi at det meste av sykefraværet skyldes sammensatte problemstillinger; smertetilstander i muskel-og skjellett-systemet og/eller lettere psykiske lidelser. Dette er lidelser som sjelden er livstruende men for mange reduseres arbeidsevnen i så stor grad at en rolle i arbeidslivet synes å være utelukket. Dagens helsetjeneste synes ikke å rå over medisinen som kan styrke arbeidshelse for mennesker som sliter med sammensatte problemstillinger; lidelser i muskel- og skjellettsystemet og lettere psykiske lidelser.

Medisinen som skal bidra til å styrke arbeidshelse selges heller ikke på apoteket – derimot er den beste medisinen i arbeidslivet selv! Både arbeidsgivere og medarbeidere rår over denne medisinen. Det er godt dokumentert at arbeid gir mer helse både for den som er frisk og for den som har helseplager en skal leve best mulig med.

Hva er så ingrediensene i denne arbeidsmedisinen?

Arbeid er en kilde til sosial samhandling og felles opplevelser – det gir tilhørighet, forankring og sosiale nettverk. Arbeid bidrar til en strukturering av tiden. Det vil si rytme og regelmessighet når det gjelder vaner – det gir rammer for tilværelsen uten nødvendigvis å svekke følelsen av personlig autonomi og kontroll. Arbeid knytter individet sammen med mål og formål utover individet selv – det gir livet både fart og retning, det gir oppgaver, en følelse av felles løft, lagdeltakelse og derved kanskje også mening. En annen side av saken er at det også gir en følelse av å være samfunnsproduktiv, av å være nyttig og bidra til fellesskapet. Man er med på å bake samfunnskaka – ikke bare spise av den. En rolle i arbeidslivet definerer viktige sider ved personlig status og identitet – selvaktelse og en følelse av likeverd med andre. Og ikke minst framtvinger arbeidet aktivitet.

Arbeidslivet gir en rolle der en opplever å bidra, bruke ressursene, få bekreftelser, være en del av en sammenheng. På arbeid opplever man at noen bryr seg og merker når en er borte. En kan føle seg verdifull. Alle disse faktorene fremmer helse og forebygger sykdom. Og i tillegg er arbeid den viktigste medisinen for å mestre helseplager en har og derigjennom oppnå best mulig livskvalitet.

Derfor finnes det få grunner for ikke å ta sjansen på å fylle en rolle i arbeidslivet. Om rollen er liten eller stor spiller mindre rolle.

Tradisjonelt har vi hatt en oppfatning av at en vellykket bedrift består av 100% friske og raske medarbeidere; gjerne mellom 30 og 45 år, som arbeider til alle døgnets tider og alltid er opptatt av å tilfredsstille sjefen – en sjef som alltid vet best. Kan en slik oppfatning bero på misforståelser?

Hva skiller de beste bedriftene fra de neste beste? Moderne kunnskap har dokumentert at bedrifter med konkurransefortrinn kjennetegnes av helt andre kvaliteter enn den tradisjonelle oppfatningen.

Disse beste bedriftene kjennetegnes av at de har et mangfold av medarbeidere. Det betyr mangfold i alder, kjønn, arbeidsevne og mangfold i personlige ferdigheter og kompetanse. For de beste bedriftene er inkludering og helsefremming to sider av samme sak.

Bedriftene har ledere som ønsker å skape en sammenheng som er attraktiv å tilhøre og som gir passe utfordringer til den enkelte. Og ikke minst leter de etter og utvikler den enkelte medarbeiders talent.

Lederne ser hver enkelt medarbeider, de gir utfordringer og støtter der medarbeider har behov for det.  I de beste bedriftene gir lederne medarbeiderne ansvar og delegerer myndighet mens lederne i de nest beste bedriftene detaljstyrer og driver negativ kontroll.

Bedriftene har en kultur der lederne leder med spørsmål framfor å gi svar samtidig som de stimulerer til dialog og debatt. Det betyr at konkurransedyktige virksomheter består av medarbeidere som diskuterer livlig for å finne de beste løsningene, og samtidig stiller seg samlet bak beslutninger. I nyere helsefremmende forskning omtales kvaliteten som skapes i slike bedrifter for jobbengasjement.

Jobbengasjement gir helse og livskvalitet for den enkelte samtidig som det gir bedriften konkurransefortrinn på vei inn i framtida. Det skapes en motivasjonsprosess og framtidstro som både den enkelte medarbeider, kolleger, arbeidsgiver og bedriften som sådan har store fordeler av.  Hva er egentlig jobbengasjement?

Tre hovedkomponenter omtales i forskningen:

Vitalitet beskrives som utholdenhet i møte med utfordringer. Det betyr at en ikke gir seg ved første forsøk, men intuitivt forsøker å finne flere måter å løse utfordringene på. Eksempler kan være å samarbeide med andre kolleger eller ta initiativ til dialog med leder.

Entusiasme beskrives som stolthet til arbeidet og en opplevelse av at arbeidet en utfører er viktig. Det oppleves å være samsvar mellom de verdier en selv står for og de verdier bedriften fremmer.

Fordypelse i jobben gir en opplevelse av at tida flyr av sted og at en har vanskelig for å løsrive seg fra arbeidet.  Dette gir ofte en sterk følelse av trivsel.

Det er vanskelig å være uenig i kunnskapen om arbeid som beste medisin for å styrke arbeidshelse. Det er også vanskelig å være uenig i forskningens funn omkring faktorer som gir konkurransefortrinn for dagens og morgendagens bedrifter. Det er forskjell på å kunne teorien og det å kunne anvende den i praksis. Både for enkeltindivider, medarbeidere og ledere kan det være nødvendig med påfyll av kunnskap kombinert med tilgang på gode trenere. Friskgårdsmodellen er en læringsmetodikk skreddersydd for talentutvikling og jobbmatch i arbeidslivet. Med smarte verktøy og gode læringsprosesser for enkeltindivider og arbeidsorganisasjoner skapes konkurransefortrinn som skiller de beste fra de nest beste.

jubel

Be Sociable, Share!

Kommentarfeltet er stengt.