Friskmeld Norge

friskmeld-banner

Sammen om å friskmelde Norge!

Aud Ramberg, Daglig leder Friskgården Stod

Kirsti Arntsen, Markedsleder Friskgården

Få land i verden har større yrkesdeltakelse enn Norge. I løpet av de siste generasjoner har utdanningsnivået økt, andelen kvinner i arbeidslivet har økt og det er nedgang i arbeidsledigheten. Det norske helsevesen er et av verdens beste – aldri har det vært mulig å behandle flere sykdommer og plager enn i dag. I tillegg har vi et velferdssystem som sikrer oss et minimum av inntekt selv om egen inntektsevne svekkes; enten det dreier seg om sykdom eller mangel på arbeid. Alle disse faktorene burde gi grunn til å friskmelde mor Norge!

Vi som bor i Norge er født på solsiden. Til tross for et slikt godt utgangspunkt er det grunn til bekymring for det norske særfenomenet – nemlig at 600.000 mennesker i arbeidsfør alder står utenfor arbeidslivet på grunn av helseplager. De står utenfor arbeidslivet og har inntektene sine fra NAV.

Forskning har bidratt til kunnskap om hvilke helseplager og problemstillinger som gjør at så mange ikke er arbeidsfør. Hovedårsaken til sykmelding og uføretrygd er smerter i muskler og ledd i tillegg til psykiske helseplager. En økende andel sliter med sammensatte plager; dvs at de sliter med både fysiske og psykiske plager, ofte kombinert med krevende livshendelser.

 

Hvorfor er det så viktig å være i arbeid?

For den enkelte finnes det ikke noe som gir bedre helse enn å være i arbeid. Arbeidsplassen er en arena for å utvikle egne ressurser og talenter, få utfordringer og bekreftelser, være til nytte, ha en rolle og få føle at en er verdifull. Dessuten gir det inntekt som gjør den enkelte i stand til å forsørge seg selv.

Det norske arbeidslivet har behov for mer arbeidskraft enn det nordmenn greier å levere. Både innen bygg og anlegg, helse og omsorg, salg og service er det mangel på arbeidskraft. Å importere arbeidskraft har blitt nødvendig for å løse arbeidskraftutfordringen i arbeidslivet. Det kan være både sunt og lærerikt med flerkulturelle arbeidsplasser. Dette må vi ikke gå glipp av. Imidlertid er det fortsatt et stort behov for norsk arbeidskraft som har kunnskap om norsk språk, norsk kultur og norske spilleregler. Og de fleste er vel enig om at det er norsk arbeidskraft som skal «bære» det norske arbeidslivet inn i framtida…

Og sist, men ikke minst, har det norske samfunnet et stort behov for at alle nordmenn i arbeidsfør alder kan bidra etter evne i verdiskapningen. Dette er selve grunnsteinen for at vi skal kunne opprettholde velferden vår. Flere må bli bidragsytere framfor å være mottakere av bistand. Samfunnet trenger skattebetalere for å opprettholde velferden.

Våre viktige demokratiske spilleregler er avhengig av flest mulig mennesker som aktive deltakere, som engasjerte og opptatt av å påvirke samfunnsutviklingen. Å ha en rolle i arbeidslivet er den sikreste måten å skape nødvendig engasjement og sunne diskusjoner om viktige samfunnsspørsmål.

 

Når er man frisk nok til å arbeide?

Når det gjelder hver enkelt av oss må vi trene oss på å tenke og kommunisere: «Jeg skal bruke talentet og energien min i arbeidslivet.» For meg er det å være i arbeid den beste måten for å ha god helse».

«Arbeidslivet har bruk for meg selv om jeg ikke har arbeidsevne til å jobbe for fullt. Det viktigste er å avklare arbeidsevnen. Det er bedre å være en stabil arbeidstaker i 40 % arbeid enn en ustabil arbeidstaker i 100 % stilling.»

«Selv om jeg er både 60 og 70 år er det i arbeidslivet jeg skal bidra med ressursene og energien min framfor å tenke at jeg vil ha fri til gjøre hva jeg vil mens jeg enda har energi.»

Som arbeidsgiver må du trene deg på å tenke at medarbeiderne er din viktigste ressurs. Styrk jobbengasjementet hos dine medarbeidere – det er den beste medisinen til å skape en helsefremmende arbeidsplass. Bruk din kreativitet til å se muligheter for hvordan du kan rekruttere og utnytte talentet hos personer som står utenfor arbeidslivet. Nyere forskning sier at helsefremming og arbeidsinkludering er to sider av samme sak – en satsning som vil synes på bunnlinja.

Helsetjenesten må endre fokus til å se ressurser og muligheter framfor risiko og sykdom. Legekontoret kan umulig være riktig plass for å vurdere en persons arbeidsevne eller tilretteleggingsbehov. Framfor å sende med pasienten «anmodninger» til arbeidsgiver er det bedre om du som lege trener deg på å være i dialogen med arbeidsgiver og arbeidstaker. I det øyeblikket en arbeidstaker endrer rolle til pasient er det helsetjenesten som legitimerer fravær, noe som fritar arbeidstakeren for ansvaret å vurdere egen arbeidsfunksjon; det vil si hvilke oppgaver er det jeg greier å bidra med og hvilke oppgaver greier jeg ikke å bidra med?

NAV må ta i bruk den ypperste kompetansen for å sikre at alle som står utenfor arbeidslivet får en tilknytning til ordinært arbeidsliv. Arbeidskrav og aktivitetskrav er to forskjellige ting. Aktivitet øker ikke nødvendigvis arbeidsevnen. Jobbmatch dreier seg om jakten på arbeidsplassen som kan harmonere med den enkeltes talent. Det vil oppleves meningsfullt for den enkelte, og mening skaper motivasjon! NAV må fronte arbeidsevne framfor diagnoser. Medisinsk diagnose er et svært dårlig verktøy til å måle arbeidsevne.

 

Ikke noe land i verden har så sterk fokus på rettighetsbasert inntektssikring som Norge. Dette er grunnfjellet i den norske velferdsmodellen. Inntektssikring er viktig, men det er et stort behov for å styrke et politisk fokus der det legges betydelig mer vekt på incentiver for å bistå mennesker utenfor arbeidslivet til å komme i ordinært arbeid. Det kreves en endring av politisk fokus om vi skal lykkes med dette.

Mor Norge trenger alle gode talenter og krefter for å utnytte den norske arbeidsevnen. Derfor har Friskgården startet underskriftskampanjen friskmeldnorge.no. La oss sammen ta et felles løft for å friskmelde Norge!

Be Sociable, Share!

Kommentarfeltet er stengt.